Hjelp oss, vi mangler norsk fagspråk på eksamen!

Debattinnlegg i Aftenposten
Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

Studenten «Kari» sitter på eksamen. Hun har forberedt seg godt, nå skal hun vise hva hun har lært. Selv om både forelesninger og pensum har vært på engelsk, velger «Kari» å besvare oppgaven på norsk. Men hva heter joint specialization på norsk? Eller bounded rationality? Mange av studentene synes det er vanskelig å finne norske faguttrykk. Derfor bruker de heller engelske uttrykk fra pensumtekstene. Her er noe av det «Kari» skrev:

Mechanistic strukturer bruker individual specialization der organic strukturer har joint specialization. Managers evne til å velge det beste alternativet i en decision-making process svekkes av bounded rationality, opportunistic behaviour og specific assets.

Norsk og engelsk i salig blanding

Eksemplet er hentet fra en undersøkelse som fagspråkforsker Marita Kristiansen gjennomførte for Språkrådet i 2019. Hun undersøkte språket i 250 eksamensbesvarelser på et emne på bachelornivå ved en av våre høyere utdanningsinstitusjoner. Både pensum og undervisningen i emnet var på engelsk, men studentene fikk velge om de ville skrive norsk eller engelsk på eksamen. 

Undersøkelsen viser at tre av fire studenter valgte norsk på eksamen. Men en tredel av dem som brukte norsk i de undersøkte besvarelsene, hadde en mengde engelske faguttrykk i tekstene sine. 

Hvordan kan vi tolke disse resultatene? Studentene kjenner ikke til det norske fagspråket på det feltet de studerer. Ansvaret for å finne fram til – eller lage – norske faguttrykk hviler ofte på studentene. De må gjøre jobben når underviserne ikke viser hvordan uttrykkene kan brukes i norske tekster. Studentene blir frustrerte når de ikke vet hvordan de skal skrive fagtekster på sitt eget morsmål. Studentene selv har løftet fram problemstillingen, og Studentorganisasjonen kom høsten 2018 med en resolusjon der de understreket hvor viktig det er at studentene får tilgang til norsk fagspråk i utdanningen sin.

Ledelsen løper fra ansvaret

Universitets- og høyskoleloven pålegger norske universiteter og høyskoler et ansvar for å utvikle og holde ved like det norske fagspråket. Det er et ansvar de altfor ofte løper fra. 

Norsk fagspråk er ikke bare noe studentene trenger når de skriver eksamen; det er nødvendig i det norske arbeidslivet. Om lag 90 prosent av studentene ved norske utdanningsinstitusjoner kommer til å jobbe i Norge og ha norsk som sitt viktigste arbeidsspråk. Derfor mener Språkrådet at universitetene og høyskolene må ta ansvaret for det norske fagspråket på største alvor. Institusjonene må se til at det norske fagspråket blir utviklet i takt med fagene, og de må se til at norsk fagspråk blir brukt både i lærebøker og i annen skriftlig formidling. Hvis ikke risikerer vi at stadig flere fag ikke kan formidles på norsk.

Vi må belønne bruk av norsk fagspråk

Språkrådet ønsker en nasjonal belønningsordning for utvikling av norsk fagspråk, ikke minst gjennom lærebøker og læremidler på norsk. Det vil komme alle studenter til gode. 

Hva så med «Kari»? Hvis hun får en innføring i det norske fagspråket som svarer til det engelske hun møter i pensumlitteraturen, blir hun bedre forberedt både til eksamen og til arbeidslivet. Det gir «Kari» et større faglig utbytte, og det gjør henne til en mer attraktiv arbeidstaker. Dessuten er det viktig for å opprettholde norsk som fellesskapsspråk.