Kvensk og finsk og samiske språk – en språklig mosaikk i nord

Kronikk på iFinnmark.no
Av Pål Kristian Eriksen, seniorrådgiver i Språkrådet

Kvenene er et av Norges nasjonale minoritetsfolk. Noen av disse minoritetsfolkene, som romanifolk/tatere, romer (sigøynere) og jøder, bor spredt utover landet, mens skogfinnene har sine tradisjonelle heimtrakter på Østlandet. Kvenene har et kjerneområde i de nordligste fylkene, der også deler av Norges samiske befolkning bor. Siden kvener og samer bor så tett på hverandre, kan det hende at mange utenfor disse gruppene er usikre på hva som egentlig skiller dem. Kanskje er det særlig det språklige som er forvirrende, ettersom kvenske og samiske navn på skilt kan se til forveksling like ut. Og stod det ikke noe i grunnskolepensum om at både samisk og kvensk er finsk-ugriske språk? Betyr det at samer og kvener kan forstå hverandre? Hva er egentlig forskjellen mellom samisk, kvensk og finsk?

På Nordkalotten finnes et mangfold av språk. Noen av disse språkene er relativt like, mens andre står overraskende langt fra hverandre.

Verdens språkfamilier

Verdens språk kan deles inn i språkfamilier. Norsk tilhører den indoeuropeiske familien, der vi også finner engelsk, tysk, fransk, spansk, russisk, urdu og mange flere. Kvensk, finsk og samisk tilhører en helt annen familie, den finsk-ugriske (som riktignok i sin tur er en underfamilie av den uralske språkfamilien, men det skal vi la ligge her), der vi også finner estisk og ungarsk, samt ei rekke minoritetsspråk i grisgrendte deler av Russland.

Det er vanlig å sammenligne språkfamilier med trær. Familien har vokst fram fra et urspråk ved treets rot, og har etter hvert delt seg opp i greiner, der altså språk i ei og samme grein står nærmere hverandre enn de gjør til språk i andre greiner. Norsk tilhører den germanske greina i den indoeuropeiske familien, sammen med bl.a. engelsk, tysk, dansk og svensk. Andre greiner som kan nevnes i vår familie, er de romanske språkene (fransk, spansk, italiensk mfl.) og de slaviske språkene (russisk og polsk mfl.).

Slik kan man også dele inn den finsk-ugriske familien, og da viser det seg at kvensk og samisk tilhører hver si grein, og dermed står de forholdsvis langt fra hverandre. Sant nok kan man finne ord i disse språkene som er nokså like, som tallordet tre (kvensk: kolme, nordsamisk: golbma) eller ordet for elv (kvensk: joki, nordsamisk: johka), men slike likhetstrekk kan vi jo også finne mellom norsk og romanske språk, som italiensk og spansk (norsk: tre, italiensk: tre, spansk: tres) uten at romanske språk blir noe lettere forståelige for nordmenn av den grunn.

Samisk er flere språk

I eksemplene ovenfor brukes betegnelsen «nordsamisk», og det leder oss inn på enda et stykke underkommunisert lærdom, nemlig at samisk ikke bare er ett språk, men mange. I Norge snakkes det hele tre samiske språk: nordsamisk (i Finnmark og Troms; dette er også det desidert største av alle de samiske språkene, og er det som vi vanligvis møter i samiske medier), lulesamisk (i nordre Nordland) og sørsamisk (i Trøndelag og helt sør i Nordland). Ut fra navnene kunne man tro at dette bare er ulike dialekter, som nordnorsk og sørlandsk. Men nordsamisk og sørsamisk er omtrent like forskjellige som norsk og tysk. For øvrig finnes det ytterligere seks samiske språk spredt ut over Nordkalotten, og to av dem (pitesamisk og skoltesamisk) har noen få brukere i Norge.

Kvensk: språk eller dialekt?

De samiske språkene utgjør til sammen ei hel grein på det finsk-ugriske språktreet. Kvensk hører til ei anna grein, de østersjøfinske språkene, der vi også har finsk og estisk. Hva med avstanden mellom kvensk og finsk? Er den like stor som avstanden mellom nordsamisk og sørsamisk, eller norsk og tysk? Nei, kvensk og finsk er veldig lett forståelige for hverandre, og kvensk er da også ganske likt nordfinske dialekter. Så hvorfor kaller man ikke kvensk for en finsk dialekt?

Forskjellen på språk og dialekt er ikke alltid et spørsmål om forståelse eller manglende forståelse. Det kan også være et spørsmål om talerne regner seg som ulike folk, om de tilhører ulike stater, og ikke minst om de har formalisert ulik rettskriving, basert på hver sin lokale «dialekt». Norsk og svensk er et klassisk eksempel. Våre to språk er jo gjensidig forståelige, og kunne teknisk sett blitt regna som to skandinaviske «dialekter». Allikevel er norsk og svensk egne språk, for vi er to ulike folk, i to uavhengige stater, og ikke minst, vi har utvikla ulike skriftspråk, basert på hvordan innbyggerne i hvert land snakker.

Slik er det også med kvensk. Kvenfolket ser på seg sjøl som et eget folk, i nær slekt med finnene, men atskilt fra dem. Følgelig er også kvensk et eget språk, nært, men allikevel atskilt fra finsk. Kvenskens status som sjølstendig språk har blitt ytterligere styrka ved at man har tatt kvensk i bruk som et eget skriftspråk, skrevet lærebøker og grammatikkbøker om det, innført det som undervisningsspråk i skolen, gitt ut kvenskspråklige aviser og litteratur og så videre. Likevel må det nevnes at ikke alle i denne folkegruppa i Norge er enige i at kvensk bør ses på som et eget språk. De som ikke ser på kvensk som et eget språk, foretrekker gjerne å kalle seg norskfinner i stedet for kvener, og de vil bruke standardfinsk i skrift og som undervisningsspråk i sine lokale skoler.

Til slutt må vi nevne at det også i Tornedalen i Nord-Sverige finnes ei finskætta folkegruppe, nemlig tornedalingene. Også de har et eget språk, meänkieli. Meänkieli er gjensidig forståelig med både kvensk og finsk, men regnes altså også som et eget språk, med egne rettskrivingsnormer, lærebøker og så videre. Dette språket er enda en av de mange bitene i den fascinerende språkmosaikken som strekker seg over nordområdene.