Gratulerer med dagen, romer! Tavel bachtalo to maro djes!

Romene kommer opprinnelig fra India, men begynte å vandre vestover rundt år 500, og på 1000-tallet hadde de etablert seg på Balkan. Fra Balkan spredde de seg videre rundt i Europa, og til Norge kom de i to bølger. Den første kom i seinmiddelalderen, på 1400-/1500-tallet, og deres etterkommere er taterne, eller romanifolket. På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kom det ei ny bølge, og det er etterkommere av disse vi i dag kjenner som de norske romene.

Men romenes opphav er altså i India, og romanes er nært beslekta med kjente, store språk i India og omegn, som hindi, urdu, panjabi og sanskrit. Det har riktignok vært for mange århundrer med adskillelse til at romer og indere kan forstå hverandre, men det vil allikevel ofte være mulig å oppdage at romske ord og ord i indiske språk er nært beslekta. Se for eksempel på ordene for en, to, tre, fire og fem på henholdsvis hindi/urdu og romanes[1]:

Hindi/urdu: ek, do, tin, tsjar, pãtsj
Romanes: jekh, dui, trin, sjtar, pansj

Grunnmuren i romanes er altså heilt klart indisk, men etter hvert som romene har reist ut i verden, har de lånt mange ord fra språkene de har støtt på underveis, og brukt dem til å bygge videre på den indiske grunnmuren. På veien til Europa plukka de for eksempel opp ordet for hest, grast fra armensk. Fra persisk fikk de bacht ('hell', 'lykke'), fra kurdisk sir ('hvitløk'), og fra gresk drom ('vei') og petalo ('hestesko'). I fyrstedømmene Valakia og Moldavia på Balkan, der Romania nå ligger, blei romer holdt som slaver i flere hundre år, heilt fram til 1800-tallet. Det har satt dystre spor i form av rumenske lån i romanes: klavo('slave') og lantsurja ('lenker').

For øvrig er det ei rein lingvistisk tilfeldighet at ord som romanes, romani og rom likner på Romania og rumener. Ordet rom kommer fra romanesordene rrom (’romsk mann’) og rroma (’det romske folket’). Romanes er ei avledning av disse ordene og er egentlig et adverb med betydninga 'som en rom'. Så hvis du prater romanes, prater du som en rom. Det rumenske språket har derimot sitt opphav i Romerriket og tilhører de romanske språkene, som er etterkommere av latin, bl.a. italiensk, spansk, fransk og altså rumensk. Romania kommer fra latin romanus ('romer'), som igjen kommer fra bynavnet Rom.

Men la oss vende tilbake til romanes. Romene har vært flittige til å låne ord fra språkene rundt seg, men det har vel så ofte skjedd at disse språkene igjen har lånt ord fra romanes. Det er gjerne blant slangord og slanguttrykk at vi finner ord med romsk opphav. Norsk har oftest ikke lånt disse ordene direkte fra romanes, men via taternes/romanifolkets språk romani. Romani stammer altså også fra eldre tiders romanes. Derfra har vi blant annet kjei, som slangord for jente/kvinne, og beng, som i uttrykket gi beng i. Det uttrykket brukes jo likt som gi faen i, og da kommer det ikke som en overraskelse at beng på romanes betyr 'djevel', 'satan'.

Engelsk slang har også ord fra romenes språk, blant annet pal ('kompis', 'venn'), som kommer fra romanes phral ('bror'). Det kanskje artigste lånet fra romanes til engelsk (skjønt opphavet er litt omdiskutert) er lollipop. På norsk kjenner vi det best fra saftisen til Diplom-Is, men på engelsk brukes lollipop om kjærlighet på pinne. Man er altså litt usikker på opphavet til dette ordet, men en teori er at det kommer fra romanes loli phabai, 'rødt eple'. Den engelske betydninga skal komme av at romene pleide å selge kandiserte epler på pinne.

Gratulerer med dagen, romer! Tavel bachtalo to maro djes!

---

[1] Romanes snakkes i ei rekke forskjellige varieteter verden over. Eksempelordene i denne teksten er hovedsakelig tatt fra den romanesvarieteten som kalles kalderasj, men dette er ikke nødvendigvis alltid heilt likt med den eller de romanesvarietetene som brukes av norske romer.