Språkprisen 2020: kortlista

Juryen har kommet fram til ei liste på fem kandidater av alle de nominerte og vurderte. Juryen er leda av pensjonert forlagsredaktør Sverre Tusvik, som har fått god hjelp av litteraturkritiker og journalist i NRK, Knut Hoem, litteraturkritiker og litteraturforsker ved Nasjonalbiblioteket, Kaja Schjerven Mollerin og litteraturkritiker og redaktør i tidsskriftet Prosa, Merete Røsvik.

Vinneren blir offentliggjort mandag 19. oktober, og prisen blir delt ut av direktør i Språkrådet Åse Wetås lørdag 24. oktober klokka 14.00–14.30 på Litteraturhuset i Oslo, under Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings sakprosafestival. Knut Hoem samtaler med vinneren fra scenen.

Prisen er på kr. 100 000,-

• Meld deg på arrangementet her.

Prisoverrekkelsen blir strømma og tegnspråktolka.

Her er kortlista:

Aage Storm Borchgrevink (f. 1969) er nominert for Giganten. Fra Statoil til Equinor: historien om selskapet som forandret Norge (Kagge 2019), en uautorisert fortelling om industriselskapet som har formet vår nære forhistorie. Et myndig fortellergrep sammenfatter historien om Statoils rolle i det norske oljeeventyret, der forfatteren kombinerer karakteristikker av sentrale pionerer og norske og utenlandske investorer og spekulanter med situasjonsrapporter fra ingeniører, politikere og tillitsvalgte. Kildestudier og intervjuer har resultert i en kunnskapsmettet koloss med puls og driv. Fortellingen veksler mellom kritiske analyser, ekte beundring for visjonært mot og langsiktige strategivalg og poetiske utlegninger av den geologiske urhistorien som ligger til grunn for utvinningen av vårt fossile gull. Med ledig språkføring og effektfull regi loser den ambivalente forfatteren oss gjennom selskapets komplekse suksesshistorie.

Ingar Sletten Kolloen (f. 1951) er nominert for Under krigen: Vi må ikke falle (Gyldendal 2019), det første av flere bind som dag for dag, tidvis nærmest minutt for minutt, beskriver de første månedene av okkupasjonen detaljert og klisjefritt. Et konglomerat av dramatiske scener veksler mellom tafatte politikere, mange modige og andre vaklende offiserer, grufulle slagscener og begynnende motstandskamp. Det landsdekkende fortellerblikket flyttes fra kvinner til menn, fra høy til lav, fra bonde til konge, fra de prinsippfaste til dem som sviktet. Et fragmentarisk mylder av sideblikk, tilbakeblikk og mange lokalhistoriske scener er med sikkert dramaturgisk grep sydd sammen med riks- og verdenshistoriske aktstykker. Fortellerstemmen har likevel en nøktern og markant autoritet, som ikke går av veien for nådeløst nærgående karakteristikker av aktører som reagerte ulikt på det tyske angrepet i 1940.  

Anne Sverdrup-Thygeson (f. 1966) er nominert for bøkene Insektenes planet: Om de rare, nyttige og fascinerende småkrypene vi ikke kan leve uten (Stenersen 2018), Insektenes hemmeligheter. Snorkelmygg, zombiebiller og andre småkryp rundt deg (Kagge 2019) og På naturens skuldre. Hvordan ti millioner arter redder livet ditt (Kagge 2020). Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi, fra før kjent for sine munnrappe og morsomme forklaringer i radioprogrammene Ekko og Abels tårn. Også Sverdrup-Thygesons skriftlige språk er preget av munnrapphet og henvender seg tydelig til leseren. Hun tar gjerne utgangspunkt i personlige opplevelser, og også insektene hun skildrer, framstår som litt av noen personligheter. Det gjør bøkene lettleste, inkluderende og underholdende. At språket blir godt og variert, kommer ikke minst av forfatterens fantasifulle forklaringer. Leseren får ofte morsomme bilder i hodet: «En tomatplante eller et epletre kan ikke akkurat løpe rundt og lete etter en passende partner.» Sentralt i tekstene står naturlig nok fortellinger fra det eksotiske insektlivet, men forfatteren drar også veksler på kulturhistorie og skjønnlitteratur. I møte med Sverdrup-Thygesons positive språkenergi blir man raskt både sjarmert og informert.

Marte Michelet (f. 1975) er nominert for Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet (Gyldendal 2018), et verk det er naturlig å plassere i forlengelsen av den imponerende debuten Den største forbrytelsen (Gyldendal 2014). Med disse to bøkene om andre verdenskrig har Michelet utvidet vår felles kunnskap om behandlingen av jødene og dermed også åpnet for en mer nyansert forståelse av dette kapitlet i norsk 1900-tallshistorie. Samtidig har hun vist at det ikke trenger å være noen motsetning mellom forskning og formidling. Michelets omdiskuterte bidrag til litteraturen om andre verdenskrig har med all tydelighet illustrert den kampen om historien som hele tiden pågår, men ikke alltid er synlig. Hun forvalter et stort og sammensatt historisk materiale med en forbilledlig språklig enkelhet. Stridbarheten og viljen til å ta moralsk og politisk stilling – som er blant denne forfatterens kjennemerker – blir gjenspeilet i det klare og direkte språket. Hun er dessuten en overbevisende forteller med stor evne til å skape spenningsmettet prosa.

Torgrim Eggen (f. 1958) er nominert for bøkene Axel. Fra smokken til Ovnen – storyen om Axel Jensen (Cappelen Damm 2019), HB. En destillert norgeshistorie (sammen med Jon Bertelsen og Rudi Høynes (Cappelen Damm 2015)), Forbindelsen (Kagge 2017) og Kunstrock (Cappelen Damm 2017). Torgrim Eggen ser ut til å ha en forkjærlighet for oppfinnelser som vi vel strengt tatt kunne klart oss uten: Hjemmebrent. Kunstrock. Sigarer. Hasj. Asiatisk kokekunst. Men å overleve er ikke nok for denne forfatteren. Han har satt seg fore å skrive om disse og andre beslektede fenomener på en måte som setter leseren i en tilstand av estetisk salighet. Hans manglende evne til å skrive kjedelig ble utviklet under konstant tidspress i ledende musikkaviser som Beat, Puls og Nye Takter på åttitallet. Eggen kombinerer de overraskende setningene med store doser uhøytidelig, men samtidig umiskjennelig klassisk dannelse. Hans til nå siste bok om forfatteren Axel Jensen er også hans hovedverk. Med beundringsverdig tålmodighet og flid viser Torgrim Eggen at det fantes enkeltindivider som rett og slett ikke følte seg hjemme i det trygge norske sosialdemokratiet. Eggen har funnet sitt helt egne språk for dette unike gruppebildet av unorsk alternativkultur. Han følger sitt utvalgte objekt trofast, men fullstendig usentimentalt, fra vugge til grav. Eller som Axel Jensen i sin tid formulerte det: «fra smokken til ovnen».

Kontakt:

Sverre Tusvik, 91 78 72 27
Åse Wetås, 91 58 49 33