Er klart språk alltid nok?

Episode 12 av podkasten På godt NAVsk tar for seg den nye tolkeloven og kommunikasjon ved bruk av tolk.

Tolkeloven ble innført 1. januar 2022. Den plasserer et ansvar hos offentlige etater for å bruke tolk der man ikke har et felles språk med innbyggeren eller borgeren man skal møte, forklarer Hanne Løfsnes fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

– Tolkeloven er både en viktig språklov og en viktig demokratilov. Det handler om hvordan innbyggerne våre skal få tilgang til rettigheter og demokrati, sier Åse Wetås i sendingen.

– De som har behov for tolk, har like mye rett til et klart og mottakertilpassa språk som de som kan kommunisere på norsk, understreker Wetås. – I denne sammenhengen er det viktig å jobbe med fagspråk, for eksempel knytta til helse. Det er en viktig del av forberedelsene til en tolka samtale.

Wetås advarer om ulempene ved bruk av skjermbasert tegnspråktolking. Tegnspråk er tredimensjonalt, og mye kan gå tapt hvis man flytter samtalen over til en todimensjonal skjerm.

Ordet som sendes på skraphaugen i denne sendinga, er «døvetolk». Bruk heller «tolk», «tegnspråktolk» eller «tolk på tegnspråk».

I sendingen deltar tolkeansvarlig Hanne Løfsnes (IMDi) og seniorrådgiver Cecilie Glomseth (Nav). Som vanlig er Nav-direktør Hans Christian Holte og språkdirektør Åse Wetås på plass i studio.

• Hør episoden her (Spotify)