AV SIGRID SØRUMGÅRD BOTHEIM

Saken ble først publisert gjennom Språkrådets nyhetsbrev. Registrer deg som abonnent.

Niels Petter Liset arbeider til daglig som lærer på en videregående skole i Tromsø. I tillegg til å undervise har han selv sittet på skolebenken de siste årene. Liset har tatt flere realfagsemner ved Universitetet i Oslo (UiO) og er svært fornøyd med det faglige tilbudet. UiO kombinerer tradisjonelle realfag med programmering og ny teknologi på en god og nyttig måte, mener Liset. Likevel er det noe han synes er problematisk ved studiet.

– Det er talende at opplegget heter Computing in Science Education. Selve teknikken er kjempebra, men hvorfor må vi bruke et engelsk navn? Så vidt jeg vet, fins det ikke noe navn på norsk. Dette er illustrerende for språkbruken innen realfagene. Jeg synes det er veldig dumt å signalisere at norsk er greit på lavere nivå, men når vi skal drive med ordentlig forskning, da må alt være på engelsk. To av masterprogrammene som er aktuelle for meg, har bare engelsk navn. Jeg synes det er et minstemål at universitetet holder seg med norske navn.

Eksempel på et generelt problem

Lisets erfaringer fra realfagsstudiene er ikke noe enkelttilfelle; de er en del av et større bilde: Kravene til internasjonalisering fører til at det blir mer og mer engelsk i både forskning, formidling og undervisning, og dermed kommer norsk språk under press i universitets- og høgskolesektoren.

I stadig flere emner på universitet og høgskoler blir det undervist på engelsk, og økningen er størst ved de statlige institusjonene. Det finnes ikke noen statistikk over pensumspråk som dekker alle fag på både lavere og høyere nivå, og som har tall som kan sammenlignes over flere år. Men det er store forskjeller mellom fagene, og bruk av engelsk er mest utbredt blant realfagene.

Liset forteller at han nesten bare har hatt lærebøker på engelsk, selv i innføringsemner. Han anslår at i 9 av de 12 første emnene på bachelorstudiet i fysikk, det vil si de to første årene, har tilnærmet alt pensum vært på engelsk, selv om de fleste lærebøkene er skrevet av ansatte ved UiO.

– Jeg skjønner at forfatterne ønsker å selge bøkene sine til utlandet. Og det finnes mange gode lærebøker på engelsk fra utlandet, så jeg skjønner at universitetet bruker dem. Men jeg synes det mangler en helt grunnleggende bevissthet rundt det at norsk er et eget språk. Selv om vi leser bøker på engelsk, går det an å snakke og skrive om fysikk på godt norsk også. Men da må det være et ønske om det, og man må legge ned en innsats for det.

Mener at universitetet ikke tar ansvar for fagspråk

Språkloven pålegger alle offentlige virksomheter å bruke og utvikle norsk språk. Dessuten står det i universitets- og høyskoleloven at institusjonene har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle norsk fagspråk. I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2022 er det også flere krav som gjelder språk.

Har du inntrykk av at UiO tar ansvar for norsk fagspråk, slik det står i loven?

– Nei, jeg synes absolutt ikke at de gjør det. Det er et systematisk problem. De vitenskapelig ansatte driver stort sett med forskning, og det skjer på engelsk, så jeg skjønner godt at hverdagen deres er preget av engelsk. Men jeg synes det er et problem at det skal trumfe språkbruken ellers også. Norsk språk blir tillagt liten verdi, og begrepsutvikling blir sett på som en uviktig bisak.

Det er lett å innvende at realfagene er et internasjonalt fagfelt, og at det må være mest praktisk og anvendelig å lære seg den engelske terminologien først som sist. Men Liset mener at innvendingen ikke treffer helt.

– Jeg har ikke noe problem med å innrømme at realfagsstudenter bør lære seg engelsk. Men jeg er ikke bekymra for det engelske språket. Alle som utdanner seg ved UiO, kommer inn i den engelske terminologien, de fleste ressursene er på engelsk. Holdningen er at engelsk er det eneste man trenger når man blir «stor». Men jeg snakker jo om alt dette på norsk på min arbeidsplass. Og jeg vil tro at de fleste som blir utdanna, skal bruke faget sitt på norsk med andre nordmenn.

Domenetap og hybridspråk

Noen eksempler på det Liset snakker om: I statistikk sier man «likelihood-en», som er noe annet enn sannsynlighet, som er «probability». Man sier «MLE-en», som er en forkortelse for «maximum likelihood estimator». Og man sier «PDE-er», som er en forkortelse for «partial differential equations».

– Når studentene blir opplært i den engelske terminologien, blir det mest naturlig for dem å skrive alle beskjeder og oppgaver på engelsk. De som vil skrive på norsk, mangler terminologien, og da blir det et slags hybridspråk med norsk syntaks og engelske fagord. Da skriver studentene heller hundre prosent engelsk for å unngå den rare blandinga. Dermed får vi er et effektivt domenetap som reduserer norsk til et annenrangs kulturspråk. Det har jeg ikke lyst til å akseptere.

En selvoppfyllende profeti

Liset er redd for at det til slutt vil bli lettere å prate om realfag på engelsk enn på norsk dersom norsk ikke blir utviklet som et ordentlig fagspråk. Selv mener han at ideen om at engelsk er et bedre språk enn norsk, bunner i en misforståelse. Likevel blir denne misforståelsen «sann» etter hvert, fordi UH-sektoren lar engelsk bli det rådende språket.

– Jeg synes det er et kjempeproblem. Vi bør kunne snakke om fysikk og programmering på norsk.

Liset har selv studert ved Berkeley i USA, og han ble mer opptatt av norsk språk etter oppholdet i utlandet. Han opplevde at morsmålsbrukere i USA så ned på norsk, men er redd for at de får bekreftet oppfatningen sin av norsk som et mindreverdigspråk når norsktalende går over til å bruke engelsk når vi skal snakke om noe faglig.

– Ja, da blir norsk bare et tullespråk, og jeg misliker å snakke om norsk på den måten. Jeg har lyst til å si at vi har et bra språk som kan brukes til alt. Jeg skulle ønske at realfagssektoren også kunne se på norsk språk som noe viktig vi har lyst til å jobbe med.

Får du gehør når du tar opp dette i realfagsmiljøet?

– Jeg får en følelse av å være et hår i suppa. De andre synes jeg er slitsom som kommer trekkende med disse språkgreiene. Språkfag blir sett på som noe mykt og mindreverdig, i motsetning til de «ordentlige» realfagene. Språk er bare en nøytral innpakning som ikke teller. En slik innstilling viser at man ikke bryr seg.

Universitetet i Oslo svarer

Jo Døhl, fakultetsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, skriver:

«Ved vårt fakultet legger vi stor vekt på det ansvaret vi har for å bruke og utvikle norsk fagspråk innen våre disipliner. Våre bachelorprogrammer og tilhørende emner har med få unntak norsk undervisningsspråk. Unntakene gjelder emner som tilbys for å legge til rette for mobilitet – som også er en oppgave vi er tillagt fra våre eiere.

Bachelor- og masterprogrammene ved fakultetet har norske navn, med unntak av Honours-programmet og Computer Science og Data Science.

Honours er et internasjonalt anerkjent begrep som vi ikke har funnet det formålstjenlig å fornorske. Masterprogrammene CS (Computer Science) og DS (Data Science) er fagtermer med en presis betydning som vi så langt ikke har funnet gode og dekkende norske oversettelser av. Ellers legger vi vekt på å ha navn og emnebeskrivelser på to språk. Dette er viktig siden engelsk er naturvitenskapens internasjonale fagspråk. Kompetanse i forståelse og bruk av internasjonale fagtermer og fagspråk er derfor et viktig element i våre studieprogrammer.

Vi vil understreke at fakultetet har som et klart mål å oppfylle vår forpliktelse til å holde norsk fagspråk i hevd samtidig som vi gir våre studenter de nødvendige språklige ferdigheter for å kommunisere på tvers av landegrenser i det internasjonale fagfellesskapet.»

Saken ble først publisert gjennom Språkrådets nyhetsbrev. Registrer deg som abonnent.