Språklige anakronismer, anarki og anglifisering

Kronikk i E24
Av Åse Wetås, direktør i Språkrådet

I kronikken Var det generaler på årsmøtet? hevder Nils Apeland at mange titler og ord som brukes i næringslivet, er etterlevninger fra fordums tider og bør ofres på samtidens alter. Apeland spør hva Språkrådet mener om dette. Det korte svaret er at vi anbefaler å bruke norske titler som er selvforklarende.

Språkrådet begraver likevel ikke ord levende. Her råder full folkemakt! Språket vårt er i organisk vekst, og det er ordene som er i bruk i samfunnet, som reflekteres i ordbøkene.

Gamle ord skrotes altså ikke bare fordi de er gamle. Som Apeland nevner, ligger det andre årsaker bak endringene fra kjønnsmarkerte til kjønnsnøytrale titler og bak anbefalinger rundt sensitive ord og dysfemismer, altså ord som i dag oppleves som diskriminerende eller støtende.

Det er ikke dermed sagt at det er uproblematisk hvis folk forbinder generalforsamling med den militære garden eller tenker at en daglig leder ikke er leder om natta. Samtidig er dette betegnelser som har festet seg i språket, og som er i bruk i lovtekster som aksjeloven og andre autoritative kilder. Det er ikke gjort i en håndvending å endre disse, selv om språkrøkt på grasrotnivå og anarkistiske maktmidler kan tas i bruk også her.

Etter vårt syn finnes det større utfordringer for språket i næringslivet enn bruken av adm.dir. og daglig leder. De siste åra har det kommet et vell av engelske stillingstitler i norsk næringsliv. Titler som chief executive officer og chief financial officer har muligens schwung over seg i visse kretser, men for folk flest er disse titlene enda mindre selvforklarende (og mer avleggs!) enn de norske ekvivalentene administrerende direktør og finansdirektør.

Språkvalgene næringslivet tar, har stor påvirkningskraft og er med på å forme vår oppfatning av hva det norske språket kan brukes til. En tilsynelatende bevisstløs import av angloamerikanske stillingstitler er ikke et konstruktivt bidrag i denne sammenhengen. Derimot bidrar en slik praksis til at norsk kan oppfattes som irrelevant og lite brukbart, både i næringslivet og i samfunnet ellers. Det er svært uheldig.

La de døde begrave sine døde. Språkrådet oppfordrer Apeland og andre opplyste likemenn(!) til å gå i bresjen for å innføre selvforklarende og tilgjengelige norske titler i næringslivet. Språkrådet står i baktroppen rustet med råd og anbefalinger.

Fremad marsj!