Språkdagen 2012 – «Språket – er det så nøye?»

Språkdagen 2012 ble arrangert 13. november i Oslo Konserthus. Språkdagen er en årlig konferanse som setter søkelys på aktuelle språkspørsmål. Fagrådet for skole og offentlig forvaltning i Språkrådet hadde ansvaret for programmet.

På denne siden finner du program, referat, bilder, nett-tv-opptak og pressemeldinger fra Språkdagen og utdelingen av Språkprisen 2012.

Språkdagen 2012 handlet om norsk språk i skolen, som del av danningen og kulturen og som redskap for formidling og kommunikasjon i det offentlige: Er det så unikt at Norge har to offisielle målformer? Hvilken språkopplæring bør skolen gi i en tospråkssituasjon som vår? Og hva gjør staten for å skrive slik at folk forstår?

Konferansier for dagen var journalist Andreas Hompland.

Nett-tv: Arrangementet ble sendt direkte på nett-tv.

Bilder: På Facebook-siden til Språkrådet ligger det flere bilder fra Språkdagen og utdelingen av Språkprisen.

Tegnspråk: Hele Språkdagen ble tegnspråktolket, og tolkingen er med på nett-tv-sendingen.

Tegnspråktolking

Forfatter Edvard Hoem åpnet arrangementet med ord i Peter Christen Asbjørnsens ånd, i anledning 200-årsjubileet for eventyrsamleren.

Direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, ønsket velkommen. Han oppsummerte også arrangementet.

Senere på dagen ble også 200-årsjubileet for Knud Knudsen, «bokmålets far», markert med ord av professor Arne Torp.

Språklig og kulturelt mangfold

Kan vi i Norden løfte en værdifuld opgave i fællesskab?
Vigdís Finnbogadóttir
, UNESCOs språkambassadør og tidligere president på Island

Vigdís Finnbogadóttir

«Språk er bindemiddelet! Språk er livslinjen til vår fortid! Språk er musikkens instrument!» Dette var noen av parolene i Vigdís’ innlegg om det språklige fellesskapet i Norden. Hun trakk paralleller til det historiske og litterære forholdet mellom Island og Norge, belyste undertrykkelsen av bretonsk i Bretagne og understreket at nasjonalteatrene ikke hadde vært noe uten språk. Hun refererte en undersøkelse av språkforståelsen blant nordisk ungdom og viste til at færøyingene forstår sine språknaboer best. På spørsmålet om hva som er nøkkelen til verden, har hun registrert at de fleste svarer penger, mens hun selv ville svart språk.

Språk, meir enn kommunikasjon

Norsk tospråkssituasjon i eit internasjonalt perspektiv
Johannes Nymark
, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, Bergen

«Skal vi ta folk og folk sine ønske og behov på alvor, ja så er språkleg mangfald ikkje berre viktig, men essensielt.» Det var konklusjonen på Nymarks innlegg, der han sammenlignet forholdet mellom de spanske språkene.

I oppsummeringen sa han:

«Språk som kommunikasjon blir det lagt stor vekt på i våre dagar, og kommunikasjon i ei eller anna form er populære studium på universitet og høgskular. Men ved berre å leggja vekt på behovet for kommunikasjon, legg vi til sides mange andre grunnleggjande aktivitetar og behov for menneska. Summa summarum har denne gjennomgangen synt oss at språk i samfunn i alle fall har følgjande vesentlege funksjonar: kommunikasjonsmiddel, identitetsmarkør, menneskerett og ressurs (for menneskeslekta).

Internasjonal forsking og røynsler frå andre språksamfunn indikerer at alle desse perspektiva er høgst levande, sjølv om tendensane til einsretting og homogenisering også er sterkt til stades, mellom anna gjennom prioriteringa av engelsk i visse – ofte maktglade – segment av samfunnet. Alle desse perspektiva bør òg inn i den norske andedammen, i den norske språkdebatten. Den norske språksituasjonen er unik, slik kvar einskild språksituasjon i verda er det. Likevel kan vi læra av andre, slik vi her har sett i dei språksituasjonane som eg sjølv har studert mest intenst: den katalanske, som vi har ein del sams med, og situasjonen i Paraguay, der vi kan læra kva som skjer når tilmed eit majoritetsspråk blir behandla som minoritetsspråk.»

Gir flerspråklighet et fortrinn?

Presentasjon av en undersøkelse av tospråkssituasjonen i Norge og hvilke konsekvenser den kan ha for språkinnlæringa
Mila Vulchanova
, professor ved NTNU, Trondheim

Vulchanova presenterte en undersøkelse bestilt fra Språkrådet, der hun drøftet flerspråklighet med utgangspunkt i kompetansenivå, alder og frekvens. Forskningen viser blant annet: Jo oftere deltageren bruker nynorsk skriftlig, jo raskere identifiserer han/hun ord fra begge målformene – i tillegg blir svarene mer korrekte. Deltagere med lik kompetanse i begge målformene har en klar fordel i språkprosesseringen. Jo flere nynorske ord man har vært eksponert for gjennom testingen, jo raskere identifiserer man ord – uansett målform. Kort, men intensiv eksponering av et språk er meget verdifullt og kan anvendes direkte i undervisningen.

Vulchanova sa at det er stort behov for mer forskning på flerspråklighet, og at undervisningsopplegget må oppdateres som følge av nye forskningsresultater. Hun oppfordret skolene til å utnytte flerspråkligheten på en bedre måte, øke motivasjonen blant elevene og få elevene til å reflektere over sin språklige bakgrunn. Videre påviste hun en rekke fordeler og også noen ulemper ved å vokse opp med flere språk. På spørsmålet om flerspråklige trenger spesiell tilrettelegging i skolen, svarte hun et klart nei. De har derimot behov for riktige omstendigheter til å kunne holde ved like og praktisere sine språklige ferdigheter.

Språk og dannelse

De norskspråklige skriftkulturenes muligheter og utfordringer
Kjell Lars Berge
, professor ved Universitetet i Oslo

Tema for Berges innlegg var skriftkulturell dannelse og skriftkulturelle utfordringer i kunnskapssamfunnet. Han beskrev blant annet de økende kravene til avansert skrivekyndighet og den gjennomgripende digitaliseringen i store deler av samfunnet, og han stilte blant annet spørsmål om hvordan man skal utdanne unge mennesker til kompleks skriftkyndighet, hvordan man skal sette medborgere i stand til å forstå hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet, og hvordan man skal bevare og utvikle tradisjonell offentlighet og ytringskultur. Videre beskrev han de overordnede formålene med skriving, som er en grunnleggende ferdighet for alle fag: «Skriften er en semiotisk ressurs som muliggjør, legger til rette for eller etablerer vilkårene for visse sosiale institusjoner, kulturelle samhandlingsmønstre og -prosesser og individuelle og kulturelle tenkemåter.»

I avslutningen kom Berge med noen oppfordringer: Hvordan kan prosjektet «Klart språk i staten» utvikles som et skriftkulturelt forankret prosjekt? Hvordan kan den offentlige ytringskulturen bevares og videreutvikles? Det er behov for en samlet norsk skriftkulturpolitikk, som Språkrådets oppgaver bør være forankret i. Norsk skriftkultur bør bli gjenstand for en grundigere og mer samlet forskning.

Hvordan står det til med språkarbeidet i staten?

Presentasjon av en undersøkelse gjennomført i juni 2012
Kristin Rogge Pran
, Ipsos MMI

I en fersk undersøkelse blant statsansatte svarer nesten alle at det er viktig å forbedre språket i statlige tekster. Samtidig mener ni av ti at de selv skriver godt nok. Undersøkelsen viser også at statsansatte i liten grad kjenner til de språklige kravene som stilles i statlige styringsdokumenter. Bare en tredel av de spurte mener at de har tilstrekkelig kompetanse i begge målformer.

Undersøkelsen var bestilt fra Språkrådet. Du kan lese mer om undersøkelsen her.

Arnfinn Muruvik Vonen kommenterte undersøkelsen og oppfordret alle til å bruke resultatene fra undersøkelsen aktivt i det videre språkarbeidet.

Paneldebatten

Årets paneldebatt «Ja, det er nøye med språket!» handlet om valgfrihet i skolen, om ledelsesutfordringer i skole og offentlighet og om offentlig ansatte språkbrukere og deres forhold til nynorsk.

panelet

I panelet var Atle Hamar, direktør i Lotteri- og stiftelsestilsynet, Trine Skei Grande, leder i Venstre, og Paul Joakim Sandøy, leder i Unge Høyre. Debattleder var Jan Olav Fretland.

Noen av påstandene og oppfordringene fra debatten lød slik:

  • Vi må skrelle bort tullet i norskfaget og gjøre det til et rent språkfag (Grande).
  • Are Kalvø har gjort mer for nynorsk i Oslo-skolen enn det undervisningen har klart (Sandøy).
  • Jeg er tilhenger av flerspråklighet, for jo flere språk man kan, jo lettere er det å lære det neste (Hamar).
  • Vi må ha troen på dannelse og kunnskap, også i språkdebatten (Grande).
  • NRK-kvote og mållov holder ikke liv i nynorsken (Sandøy).
  • Det handler ikke bare om ressurser og effektivitetshensyn, men også om vilje og god ledelse (Hamar).
  • Vi kan ikke avvikle nynorsk bare fordi noen misliker det. Skulle vi også avvikle gym og matte, da? (Grande).
  • Vi må gi elevene bedre interaktive læremidler (Hamar).
  • Vi må starte med nynorsk allerede i barneskolen (Sandøy).
  • Vi må gi elevene drømmelærere i nynorsk (Grande).

Språkprisen 2012

Språkrådet deler hvert år ut en pris for fremragende bruk av norsk språk i sakprosa. Årets pris gikk til litteraturkritiker Marta Norheim (nynorsk) og biolog Erik Tunstad (bokmål). Norheim belønnes for bøkene Røff guide til samtidslitteraturen (2007) og Friksjonar. Essay frå kulturelle grenseområde (2011) og Tunstad for bøkene Darwins teori. Evolusjon gjennom 400 år (2009) og Juks. Hvordan forskere svindler – og hvorfor det ikke er så farlig … (2011) og for en omfattende forskningsjournalistisk produksjon i artikkelform.
Tunstad og Norheim

Vinnerne fikk 50 000 kroner, et trykk av Kjell Nupen og et diplom hver. Styreleder i Språkrådet, Ottar Grepstad, delte ut prisen.

Les mer om Språkprisen:


Alle foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Sist oppdatert 9. oktober 2013

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:14.10.2013 | Oppdatert:19.01.2021