Språkdagen 2019: Tilgang til språk

Hvordan kan en ny språklov sikre at alle i Norge får «tilgang til språk», det vil si anledning til å møte og bruke språket sitt? Det var emnet for årets språkdag. Det var innslag om blant annet kvensk, norsk tegnspråk og nynorsk.

Åpning ved statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet
Språkdagen ble arrangert i Oslo konserthus 4. april. Konferansier var Paal Richard Peterson, som loste publikum trygt gjennom arrangementet på tegnspråk. Han ledet også paneldebatten.
«Vi må ta vare på språkmangfoldet, flerspråklighet er et gode for den enkelte og for samfunnet.» «Tilgang til språk er en grunnleggende rettighet.» «Hvordan kan hørende foreldre gi språk til et barn med hørselstap? Hvordan fører man videre et språk som nesten ingen snakker mer? Hvordan kan en nynorskbruker få brukt språket sitt på en like selvfølgelig måte som en bokmålsbruker kan? Det er en nasjonal oppgave å legge til rette for dette.» «Kulturdepartementet skal legge fram en språklov og en ny språkmelding. Vi trenger språkpolitikk fordi maktforholdet mellom de ulike språkene er ujevnt.»
Språklovene i Canada og Sverige – hvordan sikrer de tilgang til språk?
Pierre Coulombe, tidligere avdelingsdirektør ved Office of the Commissioner of Official Languages i Canada «Den kanadiske språkloven fra 1969 sikrer språklige rettigheter for språklige minoriteter og sikrer statlig bruk av engelsk og fransk, også for privatiserte offentlige tjenester.» «Kanadiske lover oversettes ikke fra fransk til engelsk eller omvendt, men skrives parallelt på begge språk. De to versjonene er like rettslig gyldige.» «Offentligheten skal ha tilgang til statlige tjenester av samme kvalitet på engelsk og fransk.» «Engelsk og fransk har lik status på statlig nivå, men det er fremdeles et maktforhold mellom dem.» «Hvis den kanadiske domstolen finner at et statsorgan har brutt språkloven, kan den kreve tiltak. Siden mange mener at språkloven i sin nåværende form er tannløs, har det kommet forslag om f.eks. å kunne bøtelegge lovbrytere.» «Den kanadiske språkloven er 50 år gammel, og tidene har forandret seg. På grunn av den teknologiske utviklingen, økt språklig mangfold o.a. skal loven revideres.» Jennie Spetz, utreder for språkpolitiske spørsmål ved Språkrådet i Sverige «Sverige feirer 10-årsjubileum for sin egen språklov. Den er en rammelov som gir prinsipper for språkpolitikken, ikke detaljer. Den angir hvilke plikter myndighetene har, men angir ikke individuelle rettigheter. Det er ingen sanksjoner knyttet til språkloven.» «Den svenske språkloven speiler at svensk er det offisielle språket i Sverige, men løfter også fram de nasjonale minoritetsspråkene og svensk tegnspråk.» «Den svenske språkloven har gitt arbeidet med klarspråk høyere status.» «Den svenske språkloven har satt en grense for bruk av engelsk – myndighetenes språk skal være svensk.» «En rammelov har vist seg vanskelig å anvende. Mange mener at den svenske språkloven må bli tydeligere og sterkere. Dette kan være et tips til arbeidet med språklov i Norge.»
Kulturelt innslag v/Beddari Nilsen

Kva trengst for å sikra bruk av språket?
Sigve Gramstad, tidligere leder av Europarådets ekspertkomité for den europeiske språkpakten «Det som trengs for å sikre et språk under press, er å sikre tilgang til språket og å legge forholdene til rette for bruk av språket.» «Den europeiske pakten for vern av regions- og minoritetsspråk er en konvensjon Norge har sluttet seg til. Den gjelder for minoritetsspråk som er og har vært i tradisjonell bruk (samisk, kvensk, romanes, romani). Den gjelder ikke for det mindre brukte nasjonalspråket nynorsk.» «Språkpakten har regler for alle deler av samfunnet fordi domenetap for et språk innenfor ett samfunnsområde raskt kan spre seg til andre områder.» «Retten til språk, også minoritetsspråk, er grunnleggende i et demokrati. En språklov bør bygge på at språkvern er et viktig kulturelt og demokratisk grunnprinsipp.» «En språklov bør ha et effektivt tilsynsapparat og et sett av sanksjoner mot lovbrudd.» «Hvert storting bør drøfte språksituasjonen minst én gang. Et viktig grunnlag for denne drøftingen må være en samlet rapport om situasjonen med forslag til oppfølging.» «Privatisering av offentlige tjenester uten regler om språkbruk vil føre til at det mindre brukte språket blir skadelidende.»
Korleis utfordrar teknologien den norske språkpolitikken?
Sjur Nørstebø Moshagen, prosjektleder for Divvun og medlem av Arbeidsgruppen for språkteknologi i Norden «Vi må ha klare mål for språkpolitikken og finne ut hva som skal til for å nå dem.» «Språkteknologiindustrien kan deles inn i en utenlandsk del og en norsk del. Den norske delen er liten og forholder seg til norske lover og regler. Den utenlandske er mye mer gjennomgripende og lite tilpasset behovene i det norske samfunnet. Den møter vi hver dag.» «De store gigantene (Google, Facebook etc.) samler daglig inn enorme mengder språkdata når vi bruker mobiler og pc-er. De kan bruke disse dataene, men vi får ikke dataene tilbake. Slik melker de oss for ressurser.» «Koden for uspesifisert norsk målform i nettløsninger (NO) er blitt ensbetydende med bokmål. Dette skaper tekniske vanskeligheter og hindrer oss i å spesifisere f.eks. bokmål og nynorsk.» «Teknologigigantene forbyr utvikling av grammatikkontroll for nynorsk, samisk og de ca. 6000 andre språkene som de selv ikke lager grammatikkontroll for. Det samme gjelder dialektvarianter av tekst-til-tale, som f.eks. Siri.» «Flere minoritetsspråk i Norge mangler noe så enkelt som et tastatur som inneholder alle bokstavene i alfabetet deres.» «Teknologigigantene utvikler det de kan tjene penger på, men vi bør kunne utvikle det vi har bruk for, og som er viktig for oss. Her er det ikke teknologien i seg selv som setter grenser.» «Vi må stille krav til kommersielle aktører og føre en tydelig politikk.»
Minoritetene i læreplanverket – med særlig vekt på kvensk
Hilde Sollid, professor i nordisk språkvitenskap ved UiT–Norges arktiske universitet «I dag er det mulig å lære kvensk i skolen i Troms og Finnmark, men det haster med å gi undervisningen bedre rammer. Den nye læreplanen er et endelig brudd med fornorskingstanken.» «Som et ledd i assimileringspolitikken var kvensk forbudt i skolen, og en konsekvens av dette var at kvener snakket norsk med barna sine. Men på 1950- og 1960-tallet ble fornorskingspolitikken erstattet av revitalisering, og kvensk fikk etter hvert høyere status.» «Kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005. Dette viser at kvener er en del av Norge og av den norske kulturarven.» «Det blåser en kvensk bris over Norge.» «Skolen og læreplanene er avgjørende for revitaliseringen av språket og kulturen.» «Det er politisk viktig at læreplanene nevner minoritetene.» «Takket være ildsjeler er det i dag mulig å lære kvensk i skolen.» «I læreplanen er det mulig å velge både finsk og kvensk som andrespråk, men mangel på kvenske læremiddel er en stor utfordring.» «Vi skal være utålmodige på vegne av de ungene som ønsker å lære seg kvensk.» «Ifølge fagfornyelsen som kommer i 2020, skal alle norske elever i framtida lære om alle de nasjonale minoritetene.»
Hvorfor får ikke tegnspråklige møte og bruke språket sitt?
Kaia Borrebæk, elev ved Vetland skole i Oslo «I høst hadde jeg fire fag med en lærer uten tegnspråkkompetanse. Det er blitt bedre, for nå har jeg slik kompetanse i ett fag, men jeg har fremdeles tre uten.» «Jeg henger etter når jeg må bruke tegnspråktolk på skolen.» Nora Merethe Strand Sletteng, universitetslektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet «Historisk har tegnspråk i Norge lidd under negative holdninger og misforståelser. Mange har sett på språket som noe merkelig og vulgært, som gester som nærmest kastes ut i lufta. Fordommene har gjort det vanskeligere å være tegnspråkbruker.» «Samfunnets syn på meg som døv og tegnspråklig har påvirket meg. Norsk tegnspråk har ikke blitt sett på som et språk. Men det er et eget språk; det har ingenting å si at det er døve som bruker det.» «Tegnspråk var undertrykt i mange år, og en tid var det faktisk forbudt i undervisningen. Det var fokus på den orale metode, som ble stilt opp mot den tegnspråklige metode. Men det handler jo ikke om metode, det handler om språk!» «Den auditive verden, den verden flesteparten av dere lever i, er slitsom. Den er ikke tilpasset meg. Det er en verden der jeg sitter med hevede skuldre for å prøve å forstå hva som blir sagt. Når jeg er i den tegnspråklige verdenen, da puster jeg.» «Elever som startet på døveskolen i 5.–7. klasse, fant der et fellesskap hvor de kunne kommunisere med venner og bli forstått. Men noen av dem måtte lære seg tegnspråk først, for det kunne de ikke fra før.» «Nedlegging av døveskolene foregikk uten konsekvensutredning, uten noen plan for å opprettholde og videreføre den kompetansen som var på skolen.» «Norge bryter ofte loven når det gjelder tegnspråk. Foreldre må kjempe for barnas rett til et språk. Barna risikerer språklig deprivasjon.» «Vi må lytte til dem som vet, og de tegnspråklige vet, men de har ikke blitt lyttet til. Når den nye språkloven kommer, håper jeg at den blir fulgt opp med en kompetanseplan for hvordan man skal ivareta språkmiljø også. Språk er livet!»
Kommune- og fylkesreformene – styrking av nynorsk?
Marit Aakre Tennø, politisk rådgiver i Noregs Mållag «Stortinget slo i 2013 fast at kommunereformen ikke skal slå dårligere ut for nynorsken.» «Det at en kommune er nynorskkommune, er med på å opprettholde noen svært viktige strukturer rundt språket og språkbrukeren. Kommunene er f.eks. massive skriftspråkprodusenter.» «Den statusen en nynorskkommune gir til språket, er helt avgjørende. Disse kommunene hegner om språket og om de nynorske institusjonene.» «Nynorsken tapte stort på kommunereformen på 1960-talet.» «Når det gjelder regionreformen, er det ikke stilt noe krav om at de nye fylkene skal ta vare på det språklige mindretallet innenfor de nye grensene. Det er det helt opp til det politiske flertallet å finne ut av. Da blir en nøytral region fort en ren bokmålsregion.» «Av alle moment en må ta hensyn til i kommune- og regionsammenslåinger, er språkbruk et av de viktigste. Om en ikke tar hensyn til det, kan en på få år komme til å utradere en hel skrifttradisjon fra et område.» Anne Berit Støyva Emblem, leder av kultur- og oppvekstutvalget i Ålesund kommune «Fire nynorskkommuner skal fra 2020 slås sammen med den språknøytrale Ålesund kommune til nye Ålesund kommune. I intensjonsavtalen for den nye kommunen er det slått fast at nynorsk skal være administrasjonsspråk.» «Det har vært viktig å motivere de ansatte til å bruke nynorsk og kurse dem i nynorsk. Det viktigste har vært å berolige dem med at de ikke trenger å bruke nynorsk ‘over heile linja’.» «Det er fastsatt egne retningslinjer og regler for målbruk i kommunen som viser når de ansatte skal bruke nynorsk, og når det er valgfritt.» «I forbindelse med digitalisering i skolen er det viktig å ha en mye strengere innkjøpspolitikk med krav til fullverdig tilbud på begge målformene.» «Det er avgjørende at vi ser på språkmangfoldet som en styrke, at det er rom for både nynorsk og bokmål i de ansattes hverdag. Det må være gjensidig respekt. Toleranse er viktig for å lykkes.»
Paneldebatt – Navn på statlige virksomheter
Deltakere: Åse Wetås (Språkrådet), Nils August Andresen (Minerva), Lars Erling Olsen (Handelshøyskolen BI), Kjetil Trædal Thorsen (Snøhetta) WETÅS: «Staten skal være tilgjengelig for borgerne. Da bør staten også sette gode og gjennomsiktige navn på de virksomhetene som har sprunget ut av fellesskapet, og som er en del av den grunnleggende infrastrukturen vår.» «Hvis staten begynner å bruke navn som ikke er norske, signaliserer staten at det norske språket ikke er godt nok.» «Språkrådet skulle ønske at det ble brukt mer språkfaglig kompetanse i slike navneprosesser.» «Noen navn er faktisk del av den felles kulturhistorien vår.» ANDRESEN: «Gode navn fungerer fordi virksomheten gjør dem gode, selv om navnene er gamle. De skaper en tradisjon og en tilhørighet som har en verdi som merkevare.» «Problemet er når du plutselig har 20–30 statlige selskaper som skal bytte navn i løpet av ganske kort tid på grunn av strukturelle endringer i økonomien, og de kjøres gjennom den samme konsulentkverna uten noen språkpolitisk diskusjon, noe som er veldig betenkelig. Så ender det med navneparodier som vi blir slitende med lenge.» «Det er tre ulike debatter her: Skal Språkrådet ha noe å si? Er det klokt å bytte navn? Burde det hete Vy? Slike løse, assosiative navn er veldig in i vår tid. Jeg tror de kommer til å være døgnfluer, og at vi om 20 år kommer til å si: ‘Å, det var den gang de ga slike navn’.» OLSEN: «Ut fra et markedsføringsperspektiv kan det noen ganger være fornuftig av bedrifter eller organisasjoner å endre navn.» «NSB har laget et navn som skal fungere i flere tiår framover, og ingen av oss vet hvordan denne sektoren kommer til å se ut da. Navnet skal åpne for andre muligheter enn kun å drive med tog.» «Som markedsfører kunne jeg tenke meg litt mer markedsfaglig kompetanse i Språkrådet, litt mer forståelse for de prosessene det handler om.» «Må offentlige navn være deskriptive, og er det et slag Språkrådet bør ta?» THORSEN: «Når Vy velges, så er det et norsk ord med norske tradisjoner. Det er gjennomført brukbart på både bokmål og nynorsk. Vy er et poetisk begrep som handler om mennesker, om forflytning og om reise.» «Det som slår oss aller mest i en slik navneprosess, er hvordan vi skal få dratt sammen det enhetlige NSB. Gjennom en lang, lang prosess har de ansatte innen buss, bil og tog endelig fått en felles forståelse av hvordan de kan møte framtida som ett selskap.» «Når vi skal bygge ny og intern selskapskultur i store selskaper, er det viktig at alle deltar fra bunn til topp. Det er en grundig prosess som ikke kan avvises bare fordi man mener at begrepet ikke stemmer.» Åse Wetås (Språkrådet), Nils August Andresen (Minerva), Lars Erling Olsen (Handelshøyskolen BI), Kjetil Trædal Thorsen (Snøhetta) \| Foto: Trygve Indrelid / NTB scanpix
Avslutning v/Åse Wetås
«Tilgang til språk og det å ivareta språkbrukernes interesser er avgjørende perspektiver i Språkrådets langsiktige arbeid. Det er viktig å framheve dem i arbeidet med ny språklov og språkmelding.» «For at et språk skal være godt og livskraftig, må språkbrukerne ha god språklig selvtillit og bruke språket sitt i alle sammenhenger. Den språklige selvtilliten må bygges opp og stimuleres. Det forutsetter at folk har god tilgang til språket sitt, at det finnes gode språkbruksarenaer, og at alle språkene våre er godt synlige i storsamfunnet.»

Del denne siden