Kort om klarspråk

Med klarspråk mener vi korrekt, klar og brukertilpasset kommunikasjon. En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne

• finner det de trenger
• forstår det de finner
• kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal

• Klarspråk fremmer demokratiet og rettssikkerheten.
• Klarspråk skaper tillit.
• Klarspråk sparer tid og penger.
• Klarspråk fremmer kommunikasjonen.
• Det offentlige skal være et forbilde.

Les mer om argumenter for klarspråk.

Det finnes mange grep man kan ta for å forbedre en tekst. Dette er noen av rådene vi bruker å gi:

• Se for deg den eller dem som skal lese teksten.
• Spiss budskapet og fjern overflødig tekst.
• Lag en enkel og logisk struktur.
• Skriv korte og aktive setninger.
• Velg forståelige ord.
• Få noen til å lese over teksten din.

Se sjekklisten med generelle skriveråd.

For å lykkes med et klarspråksprosjekt bør du blant annet ha

• mandat og støtte fra ledelsen
• erfaring med språkarbeid
• motivasjon
• kontakt med brukerne
• dokumentasjon på at det nytter

Les flere forutsetninger for å lykkes med klarspråksarbeidet. Les også hvordan du kan organisere arbeidet og hvordan du kan jobbe smart.

Klart språk i tekster fra forvaltningen er lovfestet i språkloven og foreslått lovfestet i forvaltningsloven.

Språkloven

Språkloven § 9: «Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.»

Les språkproposisjonen som følger med språkloven (pdf).

Forvaltningsloven

Forvaltningsloven § 8 andre ledd: «Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren.»

Les NOU-en med forslag til ny forvaltningslov (pdf).

Enhetlige og brukervennlige løsninger i offentlig sektor forutsetter klart språk

Å skape brukervennlige tekster og tjenester er en nødvendig del av all fornying av offentlig sektor. Enhetlige og brukervennlige løsninger forutsetter klart språk.

En brukers møte med offentlig sektor er ikke bare én enkelt tekst eller ett enkelt brev. Det er en hel rekke av nettsider, brev, telefonsamtaler, søknadsskjemaer, møter, skilt og brosjyrer som skal forstås. Det hjelper ikke om et brev er klart hvis nettsiden eller skjemaet det viser til, er vanskelig å forstå, eller hvis begrepsbruken på nettsiden og i brevet er forskjellig.

Mange ulike tekster fra flere avsendere kan utgjøre én tjeneste

En brukervennlig offentlig sektor må bruke klart språk i alle kanaler, uansett avsender.

Det hjelper lite om for eksempel Utlendingsdirektoratet bruker klarspråk i sine tekster om asylsøknaden, hvis politiets veiledning om samme tema er vanskelig å forstå.

Myte 1: forenkling forflater

«Klarspråksarbeid fører til banale og forflata tekster. Språklige endringer går alltid på bekostning av faglig presisjon.»

Det verste utslaget av denne myten er at språket blir ekskluderende for mange lesere.

Myte 2: forenkling fryder

«Faguttrykk gjør teksten vanskelig å forstå. Skal vi skrive klart, må vi styre unna dem.»

Det verste utslaget av denne myten er banalt språk uten nyanser og tekster som ikke utfordrer leseren. 

Løsning: finn balansen

De to mytene gir næring til hverandre. Den ene opprettholder den andre, og begge grupperinger får bekreftet sitt eget syn. Vi må finne en god balanse et sted mellom de to grupperingene.

I 2008 fikk Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i oppdrag av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) å «arbeide med enklare språk og meir tilgjengeleg innhald i offentlege publikasjonar og brev retta mot innbyggjarar (bl.a. saman med Språkrådet)». Dermed ble det etablert en prosjektgruppe med representanter fra FAD, Difi og Språkrådet.

Prosjektet resulterte i:

• nettstedet klarspråk.no
• kurs i klarspråk for statsansatte
• statens klarspråkspris
• økonomisk støtte til språkforbedringsprosjekt
• erfaringer fra språkforbedringsprosjekt
• undersøkelser og dokumentasjon
• delprosjekt om språk i lover og forskrifter

Det sentrale klarspråksarbeidet i staten fortsetter, selv om prosjektperioden er avsluttet. Digitaliseringsdirektoratet (tidligere Difi), KS og Språkrådet er sentrale aktører i det videre arbeidet.

Nordisk samarbeid

Annethvert år blir det arrangert en nordisk klarspråkskonferanse. Den siste konferansen var i Stockholm høsten 2020. Her kan du lese rapportene fra de tidligere konferansene.

ISO-standard for klarspråk

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO arbeider med å utvikle ein internasjonal klarspråksstandard som skal fungere for så mange språk som råd. Standarden bygger på den internasjonale definisjonen av klarspråk.

ISO har utnemnt ei arbeidsgruppe med 50 medlemmer frå nasjonale standardiseringsorganisasjonar i heile verda.

Standarden er no (september 2021) ferdig skriven og skal behandlast av ISO. 

PLAIN og Clarity

Det finnes et stort internasjonalt klarspråksmiljø, og mange land har drevet aktivt med klarspråksarbeid lenge. Plain Language Association International (PLAIN) og Clarity International er de største internasjonale klarspråksorganisasjonene, med medlemmer over hele verden. PLAIN har medlemmer fra mange ulike fagfelt, mens Clarity retter seg mest mot mennesker som jobber med klart lovspråk.

PLAIN 2019

I september 2019 var over 400 deltakere fra 32 land samlet i Oslo på den internasjonale konferansen PLAIN. Konferansen blir arrangert annenhvert år av organisasjonen PLAIN, og i 2019 var Språkrådet og Difi lokale arrangører. Temaet for konferansen var «Klar kommunikasjon – klare resultat». 125 foredragsholdere fra 25 land holdt innlegg om hvordan klarspråk har gitt gode resultat. Her kan du se presentasjonene fra konferansen.