Ofte stilte spørsmål
Spørsmål: Vi er mange som mener at nyskapningen klarspråk ikke gjør noe klarere, snarere tvert imot. Dessuten er ordet ugrammatisk, for språk er jo et intetkjønnsord. Hvorfor skriver dere klarspråk og ikke klartspråk?
Svar: Begrepet klarspråk er godt kjent i Sverige og Danmark, og det er ikke så nytt i Norge heller. Det står både i Norsk ordbok, Bokmålsordboka og Nynorskordboka og Tanums store rettskrivningsordbok, og det er nevnt flere ganger i Stortingsmelding 35 (2007–2008).
Når et adjektiv står til et substantiv, må adjektivet naturligvis følge substantivet i kjønn og tall (kongruens): en rød bil, et rødt hus, røde gardiner, klar tale, klart vann, klart språk. Annerledes er det når vi lager nye ord, der adjektivet hektes på et substantiv. Tenk bare på ord som blåpapir, gråpapir, høysete, storfolk, råutkast, fjernsyn og blålys. Vi skriver jo ikke blåttpapir, gråttpapir, høytsete, stortfolk, råttutkast, fjerntsyn og blåttlys. I tilfellet klarspråk er det ikke snakk om å endre et ords grammatiske kjønn eller å gå vekk fra grammatiske regler. Det er snakk om å sette sammen to ord til et nytt ord. Slik ordlaging har vi tradisjon for i norsk. Det er altså ikke noe galt eller ugrammatisk ved ordet klarspråk. Det kan vi se av de nevnte eksemplene.
Spørsmål: Hva er forskjellen mellom klarspråk og lettlest?
Svar: Den internasjonale definisjonen av klarspråk lyder slik: «Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.»
Lettlest er et ord som er mye brukt for å beskrive tekster som språklig og innholdsmessig er tilrettelagt for personer med spesielle behov.
Det svenske Centrum för lättläst definerer lettlest i generelle ordelag: «Att en text är lättläst kan beskrivas som att den är lätt att ta sig igenom och lätt att förstå». Lettlest blir regnet som enklere enn klarspråk. Post- og telestyrelsen i Sverige (PTS) skiller mellom lettlest og klarspråk på denne måten: «Man hör ofta talas om lättläst och klarspråk, som bägge är benämningar på texter som skrivits för att vara lättbegripliga. Lättläst är den generella benämningen på mycket lättförståeliga texter, oavsett genre, medan klarspråk betecknar enkel myndighetstext.»
Så vidt vi vet, er det ikke noen etablert praksis for «lettlest» i myndighetenes tekster i Norge. Men vi kan nevne at KS har utarbeidet veilederen Klart språk i digitale løsninger. Formålet med veilederen er å hjelpe kommunene med å tilpasse nettekster slik at de blir lettere å forstå, også for brukere med spesielle behov. I veilederen anbefaler KS noen retningslinjer og en sjekkliste som gir «klarspråk for alle». Denne veilederen kan ganske sikkert være til hjelp for flere.
Europeiske retningslinjer for utarbeiding av lettlest informasjonsmateriale
Spørsmål: Hva er den internasjonale definisjonen av klarspråk?
Svar: Den internasjonale definisjonen av klarspråk lyder slik: «Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.»
Spørsmål: Jeg skulle gjerne hatt en innføring i klarspråksprinsipper og -teknikker. Hvor kan jeg få det?
Svar: Du kan starte med nettkurset «Den gylne pennen».
Spørsmål: Hvor finner jeg verktøy for automatisk tekstforbedring?
Svar: Nettstedet klarspråk.no tilbyr ikke slike verktøy. Det finnes tekstforbedringsverktøy som er utviklet av private aktører, og de kan være til god hjelp i arbeidet. Men slike verktøy har sine begrensninger. (Et eksempel: Liksberegneren måler ordlengde og setningslengde, men den sier ikke noe om kvaliteten på teksten.) Uansett hvilket verktøy du velger å bruke: Husk å gjennomgå teksten til slutt. Det finnes ingen snarvei til gode tekster.
Spørsmål: Er ikke klarspråk bare et banalt og overforenklet språk uten nyanser og faguttrykk?
Svar: Nei. Det er ingen motsetning mellom fagspråk og klarspråk. Les mer om fagspråk og klarspråk.
Spørsmål: Hva er et skriveverksted?
Svar: Et skriveverksted er en tverrfaglig arbeidsmetode som går ut på at en gruppe personer med ulik fagbakgrunn arbeider med et tekstutkast og diskuterer seg fram til gode løsninger.
Les mer om skriveverkstedmetoden
Spørsmål: Hva er en språkprofil?
Svar: En språkprofil er interne retningslinjer for språkbruken i en virksomhet.
Spørsmål: Kor finn eg informasjon om teiknsetjing og rettskriving?
Svar: informasjon om teiknsetjing og rettskriving finn du på nettsidene til Språkrådet.
Spørsmål: Kor finn eg informasjon om punktlister?
Svar: Informasjon om punktlister finn du på nettsidene til Språkrådet.
Spørsmål: Kor finn eg informasjon om namn på statsorgan?
Svar: Informasjon om namn på statsorgan finn du på nettsidene til Språkrådet.
Spørsmål: Kor finn eg informasjon om bruk av nynorsk i offentleg sektor?
Svar: Informasjon om bruk av nynorsk i offentlig sektor finn du på nettsidene til Språkrådet.
Spørsmål: Hjelp, jeg har fått i oppdrag å lage språkunderholdning til fredagskaffen på jobben. Hva skal jeg gjøre?
Svar: Du kan for eksempel vise fram noen hårreisende eksempler på uklart språk. Du kan også arrangere en språkkviss.
Spørsmål: Sjefen min har sagt at jeg skriver altfor klart. Hva skal jeg gjøre?
Svar: Pust med magen, og la en av våre svadageneratorer gjøre skrivejobben for deg.