Nynorsk – sjekkliste

Sjekk om de har oversikt over status og ein plan for arbeidet vidare:

• Kjenner de reglane for nynorskbruk i språklova?
• Har de oversikt over korleis de arbeider med nynorsk i dag, og i kor stor grad de oppfyller krava i lova?
• Har de sett dykk mål for denne delen av språkarbeidet?
• Veit de om de har den kompetansen og dei ressursane de treng for å nå måla?
• Har de vurdert korleis mønsterpraksisen kan vere nyttig i arbeidet?

Sjekk om arbeidet med nynorsk er godt forankra i leiinga:

• Har organisasjonen eit sentralt dokument der det står at de skal oppfylle krava i språklova?
• Er ansvaret for at organisasjonen produserer tekst på nynorsk, formalisert som eit linjeansvar?
• Er bruken av nynorsk på dagsordenen på leiarmøte i løpet av året?
• Er nynorsk tema i årsrapporten?
• Er leiinga involvert når organisasjonen for eksempel tek avgjerder som kan få konsekvensar for tilgangen innbyggarane har til nynorsk, eller for fordelinga mellom bokmål og nynorsk på eit visst område?
• Deltek leiinga i offentlege samtalar om nynorsk som skriftspråk?

Sjekk om ansvaret for nynorsk er tydeleg og godt plassert:

• Har den eller dei som har ansvar for nynorsk, mandat til å hjelpe i arbeidet eller vise vidare, eventuelt til eksterne ressursar?
• Har denne personen eller desse personane god kompetanse i nynorsk?
• Kjenner denne personen eller desse personane organisasjonen slik at dei kan bidra til å dekke behova på ein effektiv måte?
• Har denne personen eller desse personane fast, formell kontakt med leiinga?

Sjekk om arbeidet med nynorsk inngår i prosessane i organisasjonen, der det er relevant for dykk:

• Er arbeidet med nynorsk teke inn i relevante prosessar, rutinar og kvalitetssystem?
• Er det å oppfylle kravet om nynorsk ein del av identiteten til organisasjonen?
• Har de eit obligatorisk opplegg for nytilsette med nynorsk som tema?
• Krev de nynorskkompetanse i stillingsutlysingar der det er aktuelt?
• Har medarbeidarane god nok nynorskkompetanse til å kunne oppfylle krava i språklova?
• Har den eller dei som har ansvar for språket, som oppgåve å hjelpe andre med å skrive tekst på nynorsk, heller enn å vere den som skriv tekst på nynorsk?
• Koplar de språkarbeidet til arbeid med brukaroppleving, universell utforming, brukarrettar eller liknande?
• Har de ein (ramme)avtale med ein ekstern leverandør dersom de treng det for å oppfylle krava i lova?

Sjekk om de har språkressursane de treng for å jobbe godt med nynorsk:

• Finst det tips, rettleiingar eller ei oversikt over nyttige oppslagsverk som medarbeidarane kan bruke for å skrive god nynorsk?
• Får dei tilsette vite om desse ressursane når dei startar, og blir dei oppmoda om å bruke dei?
• Inneheld desse ressursane ei oversikt over reglane for bruk av nynorsk og kva reglane betyr i praksis for organisasjonen dykkar?
• Inneheld ressursane oppdatert informasjon, og opplever dei tilsette at dei er nyttige?
• Har dei tilsette det dei treng av verktøy eller program som dei kan bruke når dei skal skrive nynorsk?

Nyttige ressursar 

Sjekk om de har språklege tiltak som treffer godt:

• Tematiserer de jamleg nynorsk språk, for eksempel i interne møte og på intranett?
• Får medarbeidarar og leiarar opplæring i nynorsk?
• Løfter de fram gode tekstar og resultat, for eksempel med ein pris til ein tilsett eller ei avdeling som har utmerkt seg med god nynorsk eller høg nynorskdel?
• Har de større arrangement der nynorsk er eit av temaa, for eksempel ein eigen språkdag?
• Har de ei ordning med «kollegalesing» eller «språkvenner» der medarbeidarar «sparrar» om nynorsk i kvardagen og gjev kvarandre tilbakemelding på tekstar?
• Får språklege eldsjeler tilbod om å ta på seg ei rolle som «nynorskambassadør» eller liknande i eiga avdeling?

Følger de med på

• om målretta nynorskarbeid gjev betre brukaropplevingar
• om gode språkressursar sparer tid i skrivearbeidet
• om dei tilsette endrar haldningar og får auka kompetanse etter språktiltak
• om de bruker meir nynorsk i organisasjonen fordi de set krav om språkleg kompetanse når nye stillingar skal lysast ut

Sjekk om de formidlar resultata:

• Sørger de for at leiinga og resten av organisasjonen får kjennskap til resultata av nynorskarbeidet?
• Gjer de resultata synlege for eksterne?

Sentrale statsorgan, regionale statsorgan og språknøytrale fylkeskommunar:

• Har de oversikt over talet på tekstar på nynorsk i allment tilgjengelege dokument, i tråd med språklova paragraf 13?
• Har de eit system på plass for å sikre at krava i lova blir oppfylte?
• Har de eit system på plass for å auke talet på nynorske tekstar dersom det er for lågt?

Statsorgan og fylkeskommunar:

• Har de oversikt over om de svarer på rett skriftspråk, i tråd med språklova paragraf 15?
• Har de eit system på plass for å sikre at reglane blir etterlevde?
• Har de eit system på plass for å sikre at eventuelle avvik frå reglane blir retta opp?

Statsorgan:

• Veit de om de har skjema og sjølvbeteningstenester på både bokmål og nynorsk, i tråd med språklova paragraf 14?
• Har de eit system på plass for å sikre at reglane blir etterlevde?
• Har de eit system på plass for å sikre at eventuelle avvik frå reglane blir retta opp?

Sjekk om de bidreg til erfaringsdeling og gjenbruk:

• Veit de korleis andre organiserer arbeidet med nynorsk, kva verktøy dei bruker, og kva gevinstar dei får av arbeidet?
• Deler de erfaringar frå nynorskarbeidet med andre?
• Har de dialog med Språkrådet og andre aktørar som kan hjelpe dykk i arbeidet?
• Har de bevisst valt å bruke eller ikkje bruke kommersielle språktenester?

Språklova seier at offentlege organ skal ta ansvar for å bruke, utvikle og styrke nynorsk. I lova heiter det òg at offentlege organ har eit særleg ansvar for å fremme det minst brukte skriftspråket, som er nynorsk. Lova inneheld også ei rekke detaljerte krav.