Spørsmål og svar: klart språk

Klart språk kalles gjerne klarspråk. Betegnelsen klarspråk har lenge vært brukt i fagmiljøet, den er tatt inn i ordbøkene og er nå etablert i allmenn språkbruk i Norge. Den internasjonale definisjonen av klarspråk lyder slik: «Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den.» Tekster i klarspråk skal ha relevant innhold, og mottakerne skal lett kunne finne, forstå og bruke informasjonen.

Nettstedet klarspråk.no

Nettstedet klarspråk.no er fellesportalen for klart språk i offentlig sektor i Norge. Her finnes informasjon om klart språk, skriveråd, råd om arbeidsmetoder med mer.

En lettlest tekst blir regnet som enklere enn en tekst i klarspråk. Ordet lettlest brukes mest for å beskrive tekster som språklig og innholdsmessig er tilrettelagt for personer med spesielle behov. Lettleste tekster er svært enkle og tilgjengelige for alle, uansett sjanger.

Korrekt språk er uten skrivefeil og grammatiske feil. Ansatte i offentlige organ skal følge de gjeldende rettskrivings- og tegnsettingsreglene.

Les mer
Språkrådets sider om skriveregler
Ordbøkene
Om rettskriving i språklova

Skribenter bør ha klart for seg hvem de skriver for, og hva som er formålet med teksten. Vurder hva mottakerne kan eller vet fra før, og hva som bør forklares.

Hvis teksten har flere ulike mottakere, må det gå tydelig fram hvilken informasjon som er til hvem. Teksten bør tilpasses hovedmottakerne.

For å vite sikkert om teksten er godt nok tilpasset målgruppa, bør skribenten involvere mulige mottakere i arbeidet.

Les mer
Råd om brukertesting

Klarspråksparagrafen (og språkloven for øvrig) gjelder bare for offentlig sektor.

Plikten til å bruke klart språk gjelder både statsorgan, fylkeskommunale organ og kommunale organ. Plikten gjelder publikumsrettet informasjon og informasjon til enkeltpersoner, og informasjonen omfatter både tekster og digitale tjenester.

Klarspråksparagrafen i språkloven er en pliktbestemmelse. Det er offentlige organ som har plikter etter språkloven. Men formålet med å formulere den enes plikt i en lov er å sikre en annens rett. Altså har folk rett til å få informasjon i klart språk fra det offentlige.

Klart språk fremmar demokratiet og rettstryggleiken

Offentlege organ gjev informasjon til innbyggarane om mellom anna rettar og plikter. Eit klart og lettfatteleg språk i informasjon frå offentlege organ gjer det lettare for innbyggarane å delta i saker som vedkjem dei.

Klart språk skapar tillit

Klart språk styrker tilliten innbyggarane har til offentlege organ. Tillit er nøkkelen til effektivt samarbeid og eit velfungerande samfunn.

Klart språk er effektivt

Undersøkingar har vist at klart språk sparer tid både for avsendarar og mottakarar. Færre spørsmål frå mottakarane gjev kortare saksbehandlingstid.

Klart språk er avgjerande i digitale tenester

Digitale tenester er ein viktig del av kvardagen for dei fleste. Skal ei digital teneste bli teken i bruk og fungere effektivt, må språket vere klart og forståeleg for dei som bruker tenesta.

Offentlege organ har plikt til å rettleie

Rettleiingsplikta er omtala i forvaltningslova paragraf 11. Føremålet med paragraf 11 er å gje partar og andre tilgang til å vareta interessene sine i bestemte saker på best mogeleg måte. (Wikipedia)

Ny forvaltningslov

I 2019 blei det lagt fram eit forslag til ny forvaltningslov. Paragraf 8 andre ledd i lovforslaget lyder slik: «Forvaltningsorganet skal bruke et språk som er klart, presist og så vidt mulig tilpasset mottakeren.»

I NOU-en frå forvaltningslovutvalet heiter det mellom anna at «forvaltningen skal bruke korrekt, klart og moderne språk, og det bør også være et mål å formulere seg så enkelt og lettfattelig som mulig». Desse språklege krava gjeld både når forvaltninga gjev rettleiing, driv utgreiing, gjer og grunngjev enkeltvedtak, utformar forskrifter og anna regelverk og elles i arbeidet som forvaltninga driv.

Lovforslaget har vore på høyring og er under behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Det finnes mange gode hjelpemidler og retningslinjer som kan brukes i skrivearbeidet, for eksempel på nettstedet klarspråk.no (fellesportalen for klart språk i offentlig sektor) og Språkrådets nettsider.

Hvis skribenten har fulgt retningslinjene for klarspråk, er det sannsynlig at mottakerne kan finne informasjonen i teksten og bruke den. For å være sikker på at teksten virker etter hensikten, må skribenten også sørge for å få brukertestet teksten.

Les mer

Mønsterpraksis for godt språkarbeid
Råd om språkarbeid
Skriveråd (bokmål)
Skriveråd (nynorsk)
Skriveråd (nordsamisk)

Internasjonal standard for klarspråk

I nær framtid kommer en internasjonal standard for klarspråk, ISO/WD 24495-1 Plain Language, i engelsk utgave. ISO-standarden kan bli et viktig verktøy i klarspråksarbeidet og inneholder generelle prinsipper og retningslinjer som skal gjelde uavhengig av språk. Standarden er frivillig å bruke, og formålet med den er å hjelpe skribenter til å skrive klart og utforme tekster og tjenester som innbyggerne skal kunne bruke uten problemer.

Det finst ikkje noko særskilt organ som behandlar klagar på uklart språk i offentleg sektor. Om ein vil klage, må ein ta direkte kontakt med det organet som har skrive den aktuelle teksten. Dei fleste offentlege organ set pris på tilbakemeldingar som dei kan bruke for å bli betre.

Språkrådet tar sjelden kontakt med andre offentlige organ for å rette eller påpeke feil og mangler i tekster. Men enkeltpersoner kan gjerne melde fra til Språkrådet om uklart eller dårlig språk i tekster fra det offentlige.