Når bør absorptiv kapasitet brukes, og når er absorpsjonskapasitet best? Jeg ser at EU benytter absorption capacity for ‘evnen til å ta opp nye medlemmer’, mens organisasjonslitteraturen benytter absorptive capacity for ‘evnen til å ta opp i seg ny kunnskap’.

Kan ordene al(e) og avl(e) brukes om hverandre?

Hva er forskjellen mellom en allianse og en koalisjon?

Hva er forskjellen på ordene allikevel og likevel, og i hvilke sammenhenger er det ene å foretrekke fremfor det andre?

Jeg lurer på hva som er forskjellen mellom altan, balkong, terrasse og veranda. 

I norsk ridesport benyttes ordet anmeldelse på et skjema for påmelding til stevner og konkurranser. Er ikke anmeldelse noe man gjør med en forbrytelse, og påmelding noe man foretar hvis man ønsker å delta på et arrangement, for eksempel et idrettsstevne?

En kursholder påstod at ordene ansatt og tilsatt ikke betyr det samme. Han sa at en er tilsatt så lenge en er i midlertidig stilling, vikar eller på prøve, men når stillingen blir fast, er en å regne som ansatt.

Jeg er en utlending som har studert norsk. Mitt spørsmål gjelder ordet kun. Betyr det alltid det samme som bare? En fremmedspråklig-norsk ordbok som jeg har, sier at kun er foreldet. Er dette riktig?

Vi har ein liten diskusjon gåande om bruken av bygget og bygningen. Kan det vera rett at ein ikkje bør bruka bygg om ferdigbygde hus?

Kva er skilnaden på å dedisere og å dedikere? Og kva er det å vere dedikert?

Vi arbeider med et nytt reglement for delegering av myndighet mellom ulike nivåer i kommuneadministrasjonen. Men heter det «delegasjonsreglement» eller «delegeringsreglement»? Søk på Internett viser at ca. halvparten av kommunene bruker det ene og den andre halvparten det andre.

Heter det dobbel konsonant, dobbelt konsonant eller kanskje dobbeltkonsonant? Hva med enkel?

Jeg har en lei tendens til å skrive mail i stedet for e-post fordi jeg synes mailen virker riktigere enn e-posten i bestemt form. Vi sier jo ikke en post om et brev. E-brevet eller skjermbrevet virker mer grammatisk riktig, men det blir jo ikke brukt. Er e-posten virkelig riktig?

Jeg lurer på når det er rett å bruke flere, og når det er rett å bruke mer. Eksempler:

Mer enn eller flere enn to milliarder år?
Mer eller flere enn hundre personer var til stede?
Mer enn eller flere enn tjue mennesker omkom?
Dette er to mer eller flere enn i 2009.
Vi vurderer å kjøpe mer eller flere enn fem eksemplarer.
Mer klimagass eller flere klimagasser i atmosfæren?
Mer rovdyrskade eller flere rovdyrskader i år?

Betyr flesteparten det samme som flertallet (altså over halvparten)? Eller er det snakk om godt over halvparten (60, 70, 80 prosent)?

Hva er forskjellen på forskrive og foreskrive?

Jeg mener å ha lest at leger både foreskriver og forskriver medisiner? Betyr da disse ordene forskjellige ting?

Kva er skilnaden på gulost og kvitost?

Hvorfor i all verden heter det helleristning og ikke hellerissing? Figurene er vel risset inn, ikke ristet? Kan dere forklare meg dette?

Hva er forskjellen på dersom og hvis? Kan jeg bruke disse ordene på samme måte?

Når bruker man i midlertidig, imidlertidig, i midlertid og imidlertid? Hvis alle disse er ord, da.

Hva kalles et system man bruker for å ha kontroll over viktige funksjoner i et firma? Kan dette bare hete «internkontroll», eller er «intern kontroll» (i to ord) også å regne som korrekt?

Hva er forskjellen mellom disse variantene?

Jeg mener adventskalender er det korrekte navnet. Hva mener Språkrådet?

Heter det kakemons og godtemons, eller skal det være moms til slutt?

Vi diskuterer forskjellen på en kasse og en eske. Vi er enige om at en kasse er større enn en eske, men når går en eske over til å bli en kasse? Eller er forskjellen den at en eske har lokk?

Hva er forskjellen på kje og killing? Har det egentlig med kjønnet å gjøre? Kan man forresten snakke om hanngeiter?

Min kollega bruker ordet komplementere i sammenhenger der det for meg virker mest korrekt å bruke komplettere. Eksempel: «Hvis vi bestiller delene som mangler, får vi komplementert denne dingsen.» Er dette riktig?

Det er mange som snakker om å være konsistent der jeg heller ville sagt å være konsekvent. Er konsistent en anglisisme?

Eg lurer på kva som er skilnaden mellom kålrot og kålrabi. I butikken sel dei kålrot i grønsakdisken, medan du kan finne kålrabistappeposar i hyllene rett bortanfor.

Ein omsetjar av eit manus hos oss meiner at ekornet held ei nøtt mellom «hendene». Det skurrar for meg, men kva er det eigentleg ekornet har? Labb? Eller pote?

Jeg holder på med å skrive en artikkel innenfor skogbruk og lurer på hva som er riktigst av «et lavt tre» og «et lågt tre», «et lågere damptrykk» eller «et lavere damptrykk». Jeg har det samme spørsmålet når det gjelder høy og høg. Er det noe som passer best i mitt fag?

Jeg har aldri fått helt tak på forskjellen mellom komparativene lengre og lenger. Kan dere gi veiledning?

Jeg blir ikke klok på om roquefort er en blåskimmelost eller en blåmuggost? Hva er egentlig skimmel? Jeg har aldri hørt noen bruke det ordet muntlig.

Det ser ut til at formål, målsetting og mål ofte brukes i samme betydning. Men de tre ordene betyr vel ikke det samme?

Er det rett å kalla bokmål og nynorsk to «målføre», slik mange gjer?

Vi skal sette et leserbrev (debattinnlegg) på trykk i avisen. Det har tittelen «På skolen vår har vi null toleranse». Men i teksten forekommer både «null toleranse» og «nulltoleranse». Hva er riktig?

I Bokmålsordboka står det faste uttrykket kaste noen blår i øynene oppført med betydningen ‘føre en bak lyset’ og ‘lure en opp i stry’. Det siste må da være feil? Å kaste blår i øynene på noen er vel bare å innbille dem noe, mens å narre noen opp i stry er noe litt mer, nemlig å lure og lokke dem inn i noe som det ikke blir noe av? 

Hva er forskjellen på orlogsskip og krigsskip?

Hva er forskjellen på overfor og ovenfor?

I vår bedrift har vi i alle år brukt ordet parafere om det å skrive initialer på hver side av en kontrakt der underskriften kommer på siste side. Er dette riktig, eller burde vi heller bruke kontrasignere om dette? Hva er i det hele tatt forskjellen på å parafere og å kontrasignere?

Kan de fortelja meg skilnaden mellom plank og planke?

Jeg ser annonser for både plastisk kirurgi, plastikkirurgi og plastiskkirurgi i avisene. Hva er riktig? Og hva med utøverne av faget? Både plastiske kirurger og plastikkirurger skjærer så å si i ørene.

Vi diskuterer om «helt rett» er like korrekt som «helt riktig».

Hvorfor skilles det mellom sangere og musikere og mellom sang og musikk? Er ikke sang musikk?

Er det riktig å skrive sideveis på norsk?

Betyr «sidemål» det samme som «nynorsk»?

Når heter det skadde eller skadede, og når heter det sårede, for eksempel etter en terrorhandling?

Heiter det å slå seg for brystet eller å slå seg på brystet?

Vi har begynt å se på curling og lurer på hva vi skal kalle den runde tingesten. Er stein like riktig som sten?

Er det noen forskjell mellom å ta noe til etterretning og å ta noe til orientering?

Kva er skilnaden mellom sikkerheit, tryggleik og trygging? Og kva er rettast på nynorsk?

Dei siste åra synest eg det er vorte mykje vanlegare å skrive åttedel enn åttendedel eller åttandedel. Eg har sjølv gitt meg for overmakta og gått over til åttedelsfinale. Kva alternativ tilrår Språkrådet?

Heftig diskusjon på desken i kveld: Heter de små, lette sammenleggbare barnevognene trille eller tralle? Altså for eksempel paraplytrille eller paraplytralle? 

Vi har en avdeling som tar seg av saker i utlandet, men merk at selve avdelingen ligger i Norge. Vi er usikre på om vi bør kalle den utlandsavdelingen eller utenlandsavdelingen. 

Hva er egentlig forskjellen på en utredning og en utgreiing?

Ettersom jeg skriver en del vedtak i jobben, lurer jeg på når det er rett å bruke ordene vedrørende og angående. Er det hipp som happ hva jeg velger?

Heter det vielsesattest eller vigselsattest, vigselsdag eller vielsesdag? 

Vi forsøker å være nøye med språket vi har i våre publikasjoner og på nett, og vi drøfter nå om den innretningen som lager strøm av vind, skal hete vindgenerator eller vindmølle. Noen her hevder at en mølle er noe som maler, f.eks. korn, og at dette ordet ikke kan brukes om noe som genererer strøm. Kan dere hjelpe oss?

Jeg registerer at formene vebbside, webside og nettside brukes om hverandre. Kan man velge fritt mellom disse ordene? Hva anbefaler dere at man bruker?