Hva er riktig: Norges ambassadør i Tyskland eller Norges ambassadør til Tyskland? Det siste høres/ses stadig oftere i massemediene.

Heter det én av gangen eller én om gangen?

Heiter det blanding av A og B eller blanding mellom A og B?

Eg høyrde nyleg Dagsrevyen melde at eit juletre brann ned, og i VG stod det ein dag at ein tysk turistbuss brann ned. Eg ville valt opp. Kva er regelen her?

Kan ein skrive om ein diskusjon AV noko?

Når platepratarane presenterer songar, uttrykkjer dei seg ofte slik: «Du høyrde no ‘Bad’ med Michael Jackson.» Men skulle dei ikkje heller sagt: «Du høyrde no Michael Jackson med ‘Bad’» eller: «Du høyrde no ‘Bad’ av Michael Jackson»?

Heter det «Jeg gjorde det av en grunn» eller «Jeg gjorde det for en grunn»?

Jeg skjønner ut fra ordboka på nettet at det kan hete både fordelene/ulempene med noe og fordelene/ulempene ved noe. Men når skal jeg bruke hva?

Heter det «forskjellen mellom a og b er …» eller «forskjellen på a og b er …»?

Er jeg fritatt for eller fritatt fra militærtjeneste?

Hvordan skriver vi «gå ta banen» på en korrekt måte? Jeg sikter til det munnhellet vi bruker for å uttrykke overraskelse.

Er det lov til å bruke uttrykket «å ha tenkt til noe» i skrift?

Jeg stusser litt over følgende setning: «Språkprofilen hjelper oss å skrive klart og korrekt.» Jeg har lyst til å sette inn et «til» etter «oss». 

Og hva med «Jeg hjelper folk med å finne fram i butikken» kontra «Jeg hjelper folk å finne fram i butikken»?

Vi sitter og diskuterer om det heter hulter til bulter eller hultert i bulter. Hva kommer uttrykket forresten av?

Er det riktig å si på Agder når en mener ‘i Aust-Agder og Vest-Agder’?

Heter det «i begynnelsen av 1600-tallet» eller «på begynnelsen av 1600-tallet»?

Heter det «i» eller «på» Haiti?

Dette uttrykket har blitt mye kritisert fordi det er så omtrentlig, og fordi det trenger ut mer spesifikke preposisjoner. Men det er visst riktig å bruke det som sammenlikningsuttrykk, altså når det betyr «sammenliknet med». Stemmer dette?

Jeg har i alle år levd i den tro at det heter «følge i kjølvannet av noe». Nå ser jeg til min forundring at Bokmålsordboka har «på», og enda mer forvirret blir jeg av Riksmålsordboken (den røde ettbindsutgaven), som har «til». Et uvitenskapelig nettsøk gir i beste fall et par hundre «på» og «til» og flere hundre tusen «av».

I Nynorskordboka finn ein uttrykket «gå inn av det eine øyret og ut av det andre». Bokmålsordboka har likeins «… inn av det ene øret …». Denne bruken av «av» i fyrste delen av uttrykket verkar rar. Det bør vel heita «inn gjennom det eine øyret»?

Jeg synes å huske at ordet innen er en tidsangivelse, for eksempel «innen utgangen av uka». Men jeg ser det ofte brukt synonymt med ordet innenfor, for eksempel «innen vårt fagfelt», «innen denne sjangeren». Er det riktig å bruke det slik?

Hva er forskjellen mellom disse variantene?

En venn av meg ble forleden veldig overrasket da jeg sa «jeg gleder meg på pizza». Han mente det var helt feil, og at jeg måtte bruke til og ikke på. Jeg vet jeg kan si dette på dialekten min, siden hele familien min sier det, men jeg lurte på om man også kan skrive det?

Jeg skal holde et foredrag om min kjærlighet for hjembyen, men det er noe som skurrer her?

Hva er korrekt: «Kjøpt fra Blomqvist» eller «kjøpt av Blomqvist»? Jeg holder en knapp på den første varianten, mens en kollega insisterer på den andre. Meningen skal være at man har kjøpt noe hos Blomqvist.

Er lytte på en sammenblanding av lytte til og høre på? Eller kan vi for eksempel lytte på radio, lytte på en cd og lytte på en platespiller?

Fleire og fleire skriv nøydd for i staden for nøydd til. Kva bør ein bruka?

Hva er riktig?

a) på morgenen, på dagen, på kvelden, på natta, på våren, på sommeren, på høsten, på vinteren
b) om morgenen, om dagen, om kvelden, om natta, om våren, om sommeren, om høsten, om vinteren

Jeg ser stadig oftere at folk skriver slikt som «han velger/foretrekker vin OVER øl». Kan man skrive sånn?

Heter det «på Island» eller «i Island»?

Heiter det å slå seg for brystet eller å slå seg på brystet?

I forbindelse med en utstillingstekst diskuterer vi hva som er rett preposisjon i denne setningen: «Utstillingen presenterer smakebiter av/fra det museet har samlet inn av gjenstander de siste ti årene.»

Etter min barnelærdom finst det to heilt ulike former for spekulering eller spekulasjon. Å spekulere PÅ eller OVER noko er å fundere på noko. Å spekulere I noko, til dømes i aksjar eller i folks toskeskap, er å gjere noko meir eller mindre tvilsamt i von om vinning. Mange seier no at dei «spekulerer i» noko når dei funderer. Eg spekulerer på om dei gjer rett i det?

Har jeg «sett meg lei på» skrivefeil, eller har jeg «sett meg lei av» dem?