Absorptiv kapasitet, absorpsjonskapasitet eller absorpsjonsevne?
Når bør absorptiv kapasitet brukes, og når er absorpsjonskapasitet best? Jeg ser at EU benytter absorption capacity for ‘evnen til å ta opp nye medlemmer’, mens organisasjonslitteraturen benytter absorptive capacity for ‘evnen til å ta opp i seg ny kunnskap’.
Rent grammatisk er begge deler fullt mulig i norsk. Hvis det ikke er avgjørende faglige argumenter mot, mener vi likevel at absorpsjonskapasitet er best, eller absorpsjonsevne, for den del.
Substantivet absorpsjon er mer kjent og brukt enn det tilhørende adjektivet absorptiv, og det gir vel så god mening i denne sammenhengen.
Vi ser at en del skriver *absorbsjon og noen til og med *absorbtiv med b. Men før en ustemt konsonant blir b-en i absorb- til p: absorpsjon, absorptiv.
Del denne siden
