Altan, balkong, terrasse, veranda

Disse fire ordene brukes mye om hverandre i dagligtale. I fagspråk forsøker man gjerne å skille tydeligere, men skillet mellom altan og balkong kan absolutt diskuteres.

Vi skal gjengi noen definisjoner hentet fra K.M. Viestad: Byggeteknisk fagleksikon (Oslo, 1980). Vi setter det hele opp i mer eller mindre stigende rekkefølge fra bakkenivå i stedet for alfabetisk:

• terrasse, i forbindelse med bygninger en planert avsats foran fasade. Fra terrassen er det vanligvis inngang til stua (stueterrasse) og trapp til nedenforliggende hage. Takterrasse er oppholdsrom på flatt tak.
• veranda, åpen eller overbygd oppholdsplass som tilbygg til hus. Tak kan være understøttet av stolper, eller verandaen kan være lukket med store vinduer i veggfeltene, glassveranda. Fra verandaen fører som regel dør inn til stue og åpning eller dør og trapp ned til hage.
• balkong, oppholdsplass på husfasade konstruert som et framspring med golv som fortsettelse av golvet i rommet innenfor. Balkongen kan bæres av bjelker som er utkraget fra golvet innenfor eller av konsoller.
• altan, også kalt «takterrasse», ikke overbygd oppholdsplass på tak over bygning eller tilbygg. Den er forsynt med rekkverk eller balustrade. Altanen kan også være understøttet av søyler eller stolper.

Her (s. 83) er en definisjon som går ut på at altaner er understøttede balkonger. Dette skillet finner vi også i tyske ordbøker.

Slike forsøk på terminologisk nyansering står i kontrast den enkle forklaringen i Ordbog over det danske Sprog (ODS):

balkon det samme som Altan 1. (de to ord bruges uden fast bet[ydnings]forskel, men Balkon er næppe fuldt saa alm[indelig] i dagl[ig] tale som Altan)

+ (i løbet af 20. årh. øget brug af Altan 1 om denne bygningsdel i alm[indelige] boliger, hvorimod Balkon bruges om ældre, mere monumentale udbygninger, fx. på slotte (Slotsaltan er næppe alm. i 20.årh.)). En udvendig Balkon benævnes nu oftest en Altan. 

Men i Norge ble balkong generelt det vanligste for snaue hundre år siden, mer uavhengig av bygningstype. Ordet tok rett og slett i stor grad over for altan. Merk for øvrig at skillet mangler i fransk (balcon) og engelsk (balcony).

En flerspråklig byggeteknisk ordbok fra 1967 tar utgangspunkt i engelsk og bekrefter det som står i Ordbog over det danske Sprog:

• balcony: balkong (norsk, svensk), altan (dansk)
• porch: veranda
• terrace: terrasse

Slottsbalkongen er nå de fleste steder omtalt som nettopp en balkong. Men vi kan finne unntak både i arkitekturhistoriske verk og i en tale av kong Haakon (det eneste unntaket fra slottsbalkong på kongehusets nettsider).

Historien bak

I tillegg til rekkefølgen ovenfor kan noen ordhistoriske momenter gjøre det lettere å plassere fenomenene: Terrasse henger sammen med latin terra ‘jord’ og altan med latin altus ‘høy’. Balkong kommer via fransk balcon fra gammelhøytysk balko ‘bjelke’. Etymologien til veranda er til mindre hjelp, men ordet kan henge sammen med latin vara ‘stav’ gjennom et portugisisk ord for ‘rekkverk’.

Mer informasjon

Andre fagordbøker har opplysninger som likner på dem ovenfor, men definisjonene er sjelden helt sammenfallende. Dersom dere ønsker mer informasjon, kan dere ta kontakt med organisasjonen Standard Norge, der det finnes fagfolk som arbeider med byggstandardisering, og som kan ha supplerende terminologi.

I Oslo kommunes Balkongveileder (2015) finner vi for øvrig disse definisjonene:

Tillegg etter publisering av svaret

Det er helt fåfengt å skrive til Språkrådet og klage på definisjonene ovenfor, slik en del lesere gjør. Som det framgår, er det ikke Språkrådet som har funnet opp definisjonene. Språkrådet kan bare registrere hva som er gjengs språkbruk i fagmiljøene.

En typisk innvending fra lesere er at begrepet takterrasse er umulig fordi terra opprinnelig viser til ‘jord’ . Men slike etymologiske «fakta» betyr lite når et ord er innarbeidet. Takterrase er gammelt i andre språk også, som dansk og svensk.