Antall ord i norsk

Det finnes ikke noe sikkert svar, men det er i alle fall over 300 000 i norsk og nærmere 500 000 i engelsk. Ellers kan man sirkle inn ulike tall på grunnlag av nærmere bestemte kriterier.

Tallene ovenfor er basert på visse ordbøker (se også tallene i denne Wikipedia-lista) og forteller mer om utvalget av ord enn om språket. Denne danske artikkelen forklarer hvorfor tallene er ubrukelige til sammenligningsformål. 

Ujevnt fordelt

Norsk har et rikt ordforråd. At ikke alt er like godt kjent, er en annen sak. Ordkunnskapen er ujevnt fordelt, og dessuten er det det aktive ordforrådet (det som er brukt) hos den enkelte mye mindre enn det passive (det som er kjent).

Hos store forfattere

I En bok om ord (1971) står det at Wergeland skal ha brukt ca. 58 000 ulike ord, Hamsun 33 000–34 000 og Shakespeare ca. 29 000. Finn-Erik Vinje nevner litt andre tall i boka Som ordet går (1984):

Norsk = dansk-norsk + særnorsk

Vi har en stor arv fra dansk etter mange hundre år med dansk skriftspråk. Det meste som står i danske ordbøker fra slutten av 1800-tallet, har også vært i bruk i det (dansk-)norske skriftmålet. Så har vi den tilleggsarven fra norrønt som vi har fått gjennom dialektene og den skriftlige fellesnevneren nynorsk. Vi må ikke glemme lavtysk, som har påvirket både direkte og gjennom dansk.

Norsk Ordbok (Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet) skal ha opp mot 500 000 ord registrert, men det ferdige ordbokverket i 12 bind har bare rundt 330 000 oppslagsord. En del av disse er felles med bokmål, og andelen lånord er relativt lav. Det Norske Akademis ordbok (bokmål og riksmål) har 225 000 ordbokartikler.

Sammensetninger?

Ellers er den største norske ordboka Tanums store rettskrivningsordbok, med over 300 000 ord. Mange av dem er sammensetninger, som for eksempel sykkelsete. Spørsmålet blir da hvor mange sammensatte ord en skal regne med at det finnes. Tanum har over 60 sammensatte ord med sykkel- som førsteledd og flere titall sammensatte ord med -sykkel som etterleddd. Det kunne sikkert ha stått mange flere slike der, men ett sted må jo ordbokforfatteren sette grensen. En som arbeider på et sykkelverksted, ville sikkert ha satt grensen et annet sted.

Hva er et(t) ord?

Når en skal sammenligne norsk og engelsk, kan en få problemer med å avgjøre hva som er et ord, og hva som ikke er det. Jernbane heter railway på engelsk, så begge språk har et ord for dette. Men vi behøver ikke å gå lenger enn til jernbanestasjon før det blir vanskelig. Det tilsvarende engelske ordet er jo railway station, og det skrives jo i to ord. Har da engelsk ett, to eller ikke noe ord for jernbanestasjon?

Språkrådet har pleid å avvise at det i praksis er mulig å telle antall ord i norsk og i engelsk og sammenlikne språkene på denne måten.

På norsk kan man dessuten i stor grad lage sammensetninger, som vil bli forstått, på sparket.

Den store randsonen

Et annet problem med å finne ut hvor mange ord det er i et språk, er at grensen mot dialektord, slangord, vitenskapelige ord, utenlandske ord og gammeldagse ord er vanskelig å trekke. Hvor frekvent må et ord være, og hvor mange må kunne det, for at det skal høre til i språket?

Det er f.eks. veldig vanskelig å avgjøre når et ord går ut av språket, og når et nytt ord kommer inn. Regner man med alle dialektord hos de mest kunnskapsrike eldre dialektbrukerne og alle engelske ord som yngre datakyndige nordmenn bruker i norske setninger, får man et helt annet tall enn om man legger sammen ordene i vanlige norske tekster eller teller det som er helt felles for de fleste.

Antall ord hos nordmannen

Her formidler vi et par anslag.

I Dag Gundersens bidrag i samleverket Vårt eget språk, Aschehoug 2002 (Egil Børre Johnsen, red.) står det at

[d]et ordforrådet et menneske behersker og vil kunne bruke daglig, blir gjerne anslått til 5000–6000 ord. […] Dette gjelder vårt aktive ordforråd, de ordene vi teoretisk sett kan velge å bruke selv. Det passive ordforrådet, de ordene vi skjønner – mer eller mindre – når vi ser eller hører dem, er hos de fleste langt større. Enkelte kan komme opp i 30 000–40 000.

Helene Uri skriver i boka Hva er språk? at det er nokså vanlig at en femåring kan ca. 10 000 ord.

Det samlede ordforrådet i et språk har neppe mye å si for de individuelle tallene ovenfor. Men det er ofte det individuelle tallet som er problemet når folk klager over at ordforrådet i norsk er for lite.

Du kan lese litt mer om emnet i Språknytt 1/2009.