Avstemming eller avstemning?

I denne betydningen heter det ifølge ordbøkene avstemning, og det er mest brukt.

Avstemming (med to m-er) er helst ‘det å avstemme’ i regnskapssammenheng eller å avstemme (tilpasse) i andre sammenhenger. I Tanums store rettskrivningsordbok er avstemming reservert for fagfeltene elektro og økonomi. I valgsammenheng er det altså avstemning som gjelder.

Det typiske skillet mellom -ing og -ning ikke alltid relevant

Om et ord skal ende på -ing eller -ning, er ikke alltid helt avklart. Når ordet tydelig viser til en prosess, heter det ofte -ing (bygging, skaping). Når ordet viser til et resultat, heter det helst -ning (bygning, skapning). 

Slik sett kunne handlingen å stemme hett stemming (jf. nynorsk røysting). Men vi setter oftest av- foran, og da endres vilkårene litt.

Varianten -ning hevder seg nemlig generelt best i sammensetninger med preposisjon/adverb, som av-. Det er nok hovedgrunnen til at det heter avstemning om ‘votering’, for det er ikke noe rent logisk som taler mot -stemming her.

I bokmål er (av)stemming uten -n- i praksis altså reservert for andre saksområder. Dette står i motsetning til dansk, der -ning brukes uavhengig av betydning. Det kan likevel aldri være galt å skrive stemming om ‘det å stemme’.

Tellelighet?

Ofte finner vi en tendens til at -ning er mer brukt når begrepet er tellelig. Det er en logisk forskjell mellom avstemning i «en avstemning» (klart tellelig) og avstemning i «å gå til avstemning» (mer generelt), men dette prinsippet gjør seg nok ikke særlig gjeldende, blant annet fordi det blir overstyrt av tendensen til -ning i sammensetninger med preposisjon/adverb (som av-).

Å avstemme

Dette verbet betyr ‘å få til å stemme eller harmonere’. Her gir ordboka bare ett alternativ, uavhengig av nyanse (med hensyn til prosess, tellelighet o.a.), nemlig avstemming.