Grammatiske lån fra engelsk

Svar

Ja, det finnes visse tendenser til grammatisk, særlig syntaktisk, påvirkning.

Noen av de uttrykkene vi har samlet i artikkelen Oversettelseslan (betydningslån og fraselån) fra engelsk, skiller seg også grammatisk fra de lignende norske uttrykkene. Det kan være snakk om nye bortfall eller tillegg av preposisjoner, ny bruk av funksjonsord eller endring av valensen til verb (hva verbet kan knytte til seg av andre ord). Vi kan kalle import av nye mønster for ordkombinasjon grammatisk lån. 

Et ganske klart eksempel på grammatisk lån hos noen brukere av norsk er tillegg av ubestemt artikkel (en, ei, et) i omtale av yrke eller funksjon:

hun er en lærer/lege osv. (she is a …)
norsk: hun er lærer/lege

Over denne lesten sys mange formuleringer. På norsk bruker vi tradisjonelt artikkel bare når substantivet har et attributt foran seg, som i «hun er en god lærer».

Et annet eksempel på mer eller mindre grammatisk endring er utskifting av heller med også i nektelser (etter subjektet og verbalet):

også ikke (also not), f.eks. det er også ikke slik at …, det er også ikke uvanlig at …
norsk: heller ikke

Merk at innlån av fraser og mønster gjerne støttes av indre krefter i språket, slik at det kan være vanskelig slå fast hva som er hoveddrivkraften. Behovet for å kunne bruke de vanligste og mest standardiserte byggesteinene når vi snakker og skriver, er en indre drivkraft. Ordet også er det vi oftest bruker om tillegg, så det vil gjerne tvinge seg fram (det tærer også på ordet dessuten, som heller ikke har en vanlig engelsk ekvivalent). 

En annen indre drivkraft er behovet for å kunne innlede en setning med et hvilket som helst tema-ord (som frykt og håp). De følgende overgangene kan altså ha flere årsaker:

frykten er at eller vår største frykt er at (the fear is that; our greatest fear is that) 
før helst: vi/man/en er (mest) redde for at, vi/man/en frykter (mest av alt) at

håpet er at (the hope is that)
før helst: vi/man/en håper at; det er håp om at

Begge uttrykksmåtene er gamle i norsk, særlig den sistnevnte, men de har blitt mye vanligere de siste åra, så vi har i det minste å gjøre med såkalte frekvenslån.

Påvirkningen kan være ganske subtil, som i «Jeg har aldri hatt kaffe» (for smakt/drukket) eller økt bruk av formuleringer som «Jeg hadde kylling i går» uten utfylling med f.eks. «til middag». (Merk at «Vi hadde …» er noe litt annet;  på norsk lar gjerne være å nevne måltidet når vi omtaler hele husstanden.)

Nedenfor lister vi opp flere eksempler på grammatisk påvirkning som for så vidt godt kunne stått i artikkelen Oversettelseslån.

Bortfall av seg 

En del norske uttrykk med refleksivpronomen svarer til engelske uten. Seg faller bort ved oversettelseslån. Eksempel: 

konsentrere (concentrate) for konsentrere seg

Tillegg av selv (seg > seg selv)

Unødvendig understreking av refleksivpronomenet ved hjelp av trykksvakt selv vitner om påvirkning fra engelsk. Eksempler:

uttrykke seg selv for uttrykke seg
vaske seg selv for vaske seg

Der norsk bruker det refleksive pronomenet meg/deg/seg etter en del verb, har engelsk enten ingenting eller myself. Eksempel:

Jeg vasker meg = 1) I wash 2) I wash myself

Meg selv er mye sterkere på norsk enn på engelsk. Vaske seg selv brukes bare i sjeldne sammenhenger der det er litt uventet at man selv gjør jobben; trykket ligger da på selv (som i å lure seg selv eller ikke kunne tilgi seg selv). Vi skiller mellom å skade seg (av vanvare, som er det vanlige) og å skade seg selv (med vilje og i motsetning til å skade andre), vi skiller mellom å klare seg og å klare seg selv (eller på egen hånd).

Men vi bruker ikke selv i utrengsmål. Det heter ikke f.eks. å ta seg selv en pause eller få seg selv en hund, men å ta (seg) en pause og å få (seg) hund. (Unntak: Hvis det like før har vært snakk om at en annen har tatt en pause eller fått hund; da kan selv også stå til slutt i setningen.)

Legg også merke til utvidet bruk av som meg selv i spesielle forbindelser som sånne/folk som meg selv (i stedet for bare sånne/folk som meg).

Tillegg av eiendomsord (sin, sitt ...)

I slekt med understreking av refleksivpronomenet er understreking av eierforhold, som i «Jeg har brukket beinet mitt» (jf. my leg) kontra vanlig norsk «Jeg har brukket beinet». Men her er det ikke bare engelsk som ligger under, jamfør slike utsagn, til barn: Har du vondt i magen din, du da?

Oppsummering: Det trengs ikke understreking i form av selv eller sitt i omtale av noe man vanligvis gjør nettopp med seg selv eller med noe som alle vet at man har som «fast tilbehør».

Hans, hennes, deres for si(n), sitt, sine

Engelsk mangler et refleksivpronomen som svarer til sin osv. Det hender at norske skribenter unngår si(n), sitt og sine og skriver hans, hennes og deres i stedet. Omskrivning i flertall (deres) er det vanligste. Her kan det også være snakk om påvirkning fra dansk, der sine osv. har et mindre bruksområde enn i norsk. 

Eksempel:

(påvirket av engelsk eller dansk:)
De fortalte om *deres egne erfaringer (jf. engelsk their)

(vanlig norsk:)
De fortalte om sine erfaringer / erfaringene sine 

Noen unngår problemet ved å sløyfe pronomenet og skrive De fortalte om egne erfaringer. Det er ingen grunn til å gjøre det. Økt bruk av egne kan nesten regnes som indirekte grammatisk påvirkning.

Merk det nyttige skillet mellom sine og deres på norsk:

lærerne møtte elevene på sine premisser (= lærernes, for lærerne er subjekt)
lærerne møtte elevene på deres premisser (= elevenes, for elevene er objekt)
lærerne møtte elevene på egne premisser (= ?)

Merk også at det er riktig med deres når pronomenet er plassert i en leddsetning. Sin osv. kan nemlig bare vise tilbake til subjektet i samme setning. I dette eksempelet er leddsetningen understreket: De fortalte hvordan erfaringene deres hadde vært. Subjektet i oversetningen er de, men subjektet i leddsetningen er erfaringene, så sine ville ikke gitt mening der.

Preposisjonsbruk

Bortfall, tillegg og utskifting av preposisjoner er nokså ulike fenomen, men vi har samlet eksempler under én overskrift her.

Økt bruk av preposisjon (kan også sees som betydningslån/brukslån/frekvenslån):

for som diffus tekstbinder à la i forhold til (i betydningen ‘når det gjelder, med hensyn til’). Eksempel: Også for disse tallene er det liten forskjell fra i fjor

over se eksemplene på lista «Enkeltord» ovenfor

Tillegg av preposisjon

kommentere på (comment on)
kommentere

innrømme til (admit to)
innrømme

Bortfall av preposisjon

skuffet at (disappointed that)
skuffet over at

insistere at (insist that)
insistere på at

usikker om (not sure whether/if/that)
usikker på om

ha en tendens å (tend to, have a tendency to)
ha en tendens til å

trykk knappen (push the button) 
trykk på/inn knappen

Utskifting av preposisjon

dekket i, dekt i (covered in)
dekket/dekt av (f.eks. av blod) (men merk at full i er gammelt i mange dialekter og ikke lån)

i min mening, i mitt syn (in my opinion, in my view)
etter min mening, etter mitt syn, jeg mener …

fra avstand (from a distance) 
på avstand 

tanken av å (the thought of) 
tanken på å

lojal til (loyal to) 
lojal mot (jf. tro mot)

laget/produsert fra (made from) *
laget av (eller på)

kjærlighet for (love for)
kjærlighet til

Bruk av «av» som genitivsomskrivning

På norsk kan vi bruke av for å knytte et verbalsubstantiv til et logisk objekt (oppfinnelsen av Internett heller enn Internetts oppfinnelse) eller et subjekt (oppfinneren av Internett). På engelsk brukes den tilsvarende preposisjonen of mye friere, jamfør for eksempel the pioneers of the Internet. Pionerene av Internett er ikke god norsk. Vi bruker heller genitiv, sammensetning eller en annen preposisjon, i dette tilfellet kanskje helst sammensetning: Internett-pionerene. Et annet eksempel er innbyggerne av Norge for innbyggerne i Norge.

Spørreord (hv-) på nye steder, særlig foran infinitivsmerket å

hva å gjøre (what to do)
hva jeg/man skal/bør gjøre o.a.

hvordan å … (how to …)
slik (blir, gjør osv.), hvordan man (blir, gjør osv.)

hvem å … (who to, f.eks. who to contact)
hvem kan/skal en/du …

dette er hvordan, f.eks. dette er hvordan man gjør det: 
slik gjør man (du) det, det er slik man gjør det og slik skal det gjøres

grunnen til hvorfor (the reason why)
grunnen til at

En formulering som her er hva jeg tenker finnes i norsk fra før, men den hadde nok ikke blitt så vanlig som den er, uten engelsk innflytelse.

Flere eksempler 

To go + adjektiv (solo, viral, native)

Dette er et utbredt mønster i engelsk. I norsk er blant annet gå viralt og gå solo kommet inn ved siden av det eldre gå bananas ‘gå amok; fly i flint’. (Her har vi også eldre forbilder i norsk, som gå berserk.) Å gå viralt er å spre seg raskt og kraftig (som et virus), f.eks. på Internett, mens uttrykket gå solo ofte viser til å slutte i en gruppe og fortsette alene, altså å starte en solokarriere. 

Det var aldri for det har aldri vært

«Det var aldri vanlig å bruke preteritum på den måten» kan vi si på norsk hvis vi legger til en innsnevring «(der og der) i den og den perioden», men hvis vi viser til all fortid, heter det tradisjonelt «Det har aldri vært vanlig å bruke preteritum på den måten».

Apposisjoner med partisipp i stedet for relativsetninger med verbal

Eksempel:

Blant vaksinene som nå skal testes i Frankrike, er en helt fersk RNA-vaksine, aldri før gitt til fugler (jf. som aldri før er gitt til fugler).

(I eldre tekster kan formuleringer som «det gjort gikk jeg videre» være påvirkning fra latin.)