Høytrykksspyler og høyttaler
Hvorfor heter det ikke høyttrykksspyler med to t-er? Det er jo snakk om høyt trykk. I ordboka står det ellers høyttaler ved siden av høytaler, så det burde vel i det minste vært valgfritt?
Når det gjelder formen høytrykk, er forklaringen slik: Det vanligste fra gammelt av er at et adjektiv som settes sammen med et etterfølgende substantiv i intetkjønn, ikke bøyes, jamfør ord som blåbær, grovbrød, gråvær, storting. Det heter høyfjell, ikke høytfjell!
Vi har også en del valgfrihet på dette området, særlig i nyere ord, jamfør paret varmtvann/varmvatn i bokmål.
Formen høytrykk stemmer med den gjengse uttalen, med tostavingstonelag (som i bønner, ikke bønder). Det er ingen grunn til å skrive høyttrykksspyler når man snakker om høytrykk i værsammenheng.
Høy(t)taler
Høyttaler er en sammensetning av en litt annen type, der t-en i høyt ikke har med intetkjønn å gjøre, men er knyttet til den adverbielle betydningen, som i høytsvevende, høy(t)lønnet osv. Det er snakk om noe som gjøres eller skjer: Det tales, sveves og lønnes høyt. Et argument for å ha valgfrihet i høy(t)taler er at det finnes uttaleformer som svarer til begge skrivemåtene.
Ellers er det nok en del inkonsekvens på dette området. Før måtte man velge mellom høgtaler og høyttaler i bokmål. I dag har man altså i tillegg høytaler.
Del denne siden
