I stad / i sted – opphav og betydning
Hva er opphavet til uttrykket i stad? Er det mulig å bruke det både om noe som har skjedd, og om noe som skal skje?
I stad er nedarva fra norrønt. Det brukes primært om nær fortid, men dialektalt også om nær framtid.
På norrønt var ordet for ‘sted’ staðr. Etter preposisjonen í brukte man dativ, og dativformen av staðr var stað.
Í stað betydde på norrønt både ‘for en liten stund siden’ og ‘om en liten stund’.
I moderne norsk er fortidsbetydningen den vanlige, men en del dialekter på Østlandet og Sørlandet har bevart begge betydningene – dette går fram av den aktuelle artikkelen i Norsk Ordbok.
På bokmål er både i stad og i sted korrekt, mens det på nynorsk må hete i stad. Sted er opprinnelig dansk. Selv om sted oftest uttales med -d på bokmål (etter boka), uttales i sted /i ste/, akkurat som i stad uttales /i sta/.
At sted kan stå for tid, er litt rart, men tenk på uttrykk som på stedet eller på flekken, som betyr ‘nå, straks’. Eller tenk på tidspunkt for den del.
Del denne siden
