Leg eller lek?

Hovedgrunnen er at begge deler er riktig.

Allment om betydningen

En lekdommer har ikke juridisk utdanning slik en fagdommer har, men kan være meddommer i det norske rettssystemet. En lekpredikant er i motsetning til en prest ikke teologisk utdannet. Generelt er lekfolk personer som ikke er spesielt faglærte eller sakkyndige på et område.

Ikke alle er vant med bruken av ordet lek som frittstående adjektiv, som i leke medlemmer og leke dommere, men i kirkeloven står det vendinger som en lek kirkelig tilsatt og presten og de fem leke medlemmene.

Velkjent er uttrykket lek og lærd, det vil si folk både med og uten sakkunnskap.

Fra leik til læg/leg

Ordet lek er kjent fra gammelnorsk, som hadde skrivemåten leikr. Skrivemåten med k eller c var den vanlige. Leikr i denne betydningen var hentet via latin laicus fra det gammelgreske laikos ‘som hører til folket, lek’. Det er fra dansk læg vi har skrivemåten med g. Adjektivet laikos er dannet til det greske substantivet laos, som blant annet betyr ‘folk’.

Fra leg til lek

I 1938 ble det vedtatt at ordet lekmann skulle skrives med k, og i ordbøker fra de følgende årene står adjektivet lek med k. Bakgrunnen var ganske sikkert ønsket om å erstatte danske «bløte konsonanter» med norske «harde». Dette rettskrivningsstrevet preget første delen av 1900-tallet.

Fra lek til lek/leg

Ved den store revisjonen av bokmålet i 1981 ble leg og lek sidestilt (også i sammensetninger som legdommer/lekdommer), og stillingen er den samme i dag. På nettet er det fremdeles mer enn dobbelt så mange lekdommere som legdommere.

Fare for forveksling?

Noen engster seg for at lek skal forveksles med lek/leik og moro, andre for at leg skal peke mot lege eller legitimasjon. Dette er engstelse i utrengsmål. Man skal i begge tilfeller være særdeles vrangvillig for å feiltolke lek/leg på bokmål. Sammenhengen gjør det alltid entydig. Ingen kvir seg for å bruke adjektivet lik/likt/like fordi det også heter et lik og å like med k.

Litt annerledes er det på nynorsk, fordi lek der også betyr ‘lekk’. Men i virkeligheten er leke tilsette eller dommarar entydig. I det eldre landsmålet var det riktignok enda tydeligere for der het det læk ‘ulærd’ i denne betydningen (med valgfri æ-/e-uttale) og lek i lekkasje-betydningen.