Norsk talemål: typer og utfordringer

En kan blant annet skille mellom disse talemålsvariantene:

• geolekter (geografiske varianter; normalt kalt dialekter eller målfører)
• sosiolekter (sosiale varianter)
• etnolekter (norsk som tales på fremmedspråklig bakgrunn)
• normalisert talemål (skiftmålspreget talemål som blant annet brukes av folk i radio og fjernsyn)

Det er svært vanlig å veksle mellom variantene eller bruke forskjellige mellomting etter situasjonen.

Videre finnes det slang, sjargong og gruppespråk som språkbrukerne kan være mer eller mindre preget av, særlig på grunnlag av yrke og alder. Et eksempel på gruppespråk er ungdomsspråk; det kan ta opp i seg trekk fra etnolekter, sosiolekter og dialekter, og er sterkt preget av nyere slang.

Dialekt og status

Det er fremdeles mange levende dialekter. Hvor mange man skal regne med, kommer an på hvor fint man vil dele inn dialektkartet. I Norge er dialektbruk vanligere i mediene enn det er i mange andre land. Likevel står dialektene overfor utfordringer. De påvirkes lett av mer dominerende språk. De fleste steder blir talemålet mer likt over større områder, og de større byene påvirker omlandet; dette kalles regionalisering. På Østlandet ser en at et oslopreget eller standardpreget talemål overtar mange steder der de tradisjonelle dialektene dominerte tidligere.

Dialektbruk har fått høyere status med tida. Men det gjelder ikke all dialektbruk. Statushevingen har gått hånd i hånd med minkende særpreg i grammatikk og ordforråd. Dialektord og -uttrykk som ikke er kurante i bokmål, har aldri hatt generelt høy status. Det slås ofte hardt ned på bruk av slike ord. Studier av ordtap viser at den delen av det norske ordforrådet som ikke også finnes i vanlig bokmål, er i ferd med å forsvinne helt. Dessuten mister mange dialekter brukere, og rekrutteringen av nye generasjoner svikter noen steder. Det tyder også på at statusen til dialektene kan være noe overvurdert.

Det er delte meninger om oppløsningen av de tradisjonelle dialektene. Språkrådet mener at det er viktig å respektere talemålsvariasjon og -tradisjon, og at det er negativt dersom dialektene endres fordi dialektbrukerne ikke møter respekt. Dette gjelder også sosiolekter og nye etnolekter. Språklig mangfold, også dialektmangfold, kan ses på som noe positivt.

Andre språk

Etnolektene ser foreløpig ikke ut til å bli faste språkvarianter som overføres mellom generasjonene eller spres til andre brukere av norsk i særlig grad.

Noen mener at engelsk er en stor trussel mot norsk talemål. Språkrådet mener at det ikke er noen fare for at engelsk vil erstatte norsk i overskuelig framtid, men det er ingen tvil om at norsk påvirkes av engelsk, særlig ved at ord og uttrykk skiftes ut. Her er talemålet foreløpig mer utsatt enn skriftmålet.