En øy – øya?

Etter gjeldende rettskrivning kan man skrive både ei øy og en øy og øya og øyen. Men hvordan kan formene kombineres?

Svar

Vi har to kombinasjoner med sterk indre sammenheng språkhistorisk sett:

1) ei øy – øya (hunkjønn)
2) en øy – øyen (hankjønn eller felleskjønn)

Kombinasjon 1 svarer til vanlig norsk rundt omkring i landet, der vi også finner bestemte former som øyo, øye osv., alle uten n.

Kombinasjon 2 svarer til bergensk og visse sosiolekter i de store byene. Denne varianten har en sterk rot i den eldre dansknorske formen en ø – øen

Det har vokst fram et «kompromiss» mellom 1 og 2 som står sterkt i Oslo og i bokmålsnært talemål:

3) en øy – øya

Dette er helt akseptert i bokmål. Man kan diskutere om øya her er en hunkjønnsform eller bare en a-endelse.

Noen  oppfatter nok variant 3 som et stilbrudd, men det er uansett et mye mindre stilbrudd enn 

4) ei øy – øyen

Denne kombinasjonen mangler talemålsgrunnlag og er språkhistorisk sett helt umotivert. Den kan ikke anbefales.

I boka Godt språk i lærebøker (Norsk språkråd, 1999) står det på s. 168:

Vi nevner igjen at man på bokmål godt kan kombinere en bok med boka, ved siden av ei bok – boka, men ikke ei bok – boken.

 

Del denne siden

Del på Facebook Del på Twitter

Publisert:27.10.2023 | Oppdatert:21.05.2024