Ordn eller ordne i imperativ (bydeform)?

Både «ordn opp» og «ordne opp» er riktig, og dette gjelder på både bokmål og nynorsk.

Den første varianten er i tråd med hovedregelen i norsk: bydeformen (imperativformen) av et verb svarer til infinitiven minus -e. Til infinitiven kjøre svarer imperativformen kjør, og til skyte svarer skyt, osv. Infinitiven minus -e kalles stammen.

Det spesielle med verb som ordne, somle, sykle, utfordre osv. er at stammen slutter på en spesiell konsonantforbindelse som vi sjelden ser til slutt i et ord.

Grammatisk sett er det egentlig ingenting i veien for å skrive ordn, soml, sykl, og mange uttaler /sykl/ eller /sykkel/ osv. uten problemer. (Utfordr er kanskje litt mer utfordrende enn de andre formene, og saktn blir sjelden bokstavrett uttalt.)

De vanligste er likevel å bruke infinitivsformen: sykle, utfordre osv. Det er nok en del som unngår bydeform av slike verb helt (med eller uten -e) og skriver om for å slippe å velge.

I nynorsk og i mange dialekter finnes dessuten et spesielt system: infinitivsformen som bydeform i alle a-verb (dvs. verb som slutter på a i fortid) uavhengig av konsonantforholdene i ordet: Kast(a) ikkje bort tida! Ikkje soml(a) slik! (med a-infinitiv). Kast(e) ikkje bort tida! Ikkje soml(e) slik! (med e-infinitiv).

Til slutt noen flere eksempler på ord vi får spørsmål om, satt opp i kort bydeform for søkevennlighetens skyld: ankr, behandl, forandr, foml, forbedr, forkludr, handl, hekl, hamr, hamstr, klatr, lagr, oppmuntr, pepr, pensl, plystr, saml, sladr, smadr, smuldr, stempl, sykl, våkn, åpn. Noen av disse brukes bare med «ikke» foran.