Når bør absorptiv kapasitet brukes, og når er absorpsjonskapasitet best? Jeg ser at EU benytter absorption capacity for ‘evnen til å ta opp nye medlemmer’, mens organisasjonslitteraturen benytter absorptive capacity for ‘evnen til å ta opp i seg ny kunnskap’.

Hva heter det når menneskebarn suger melk av brystet: å amme eller å die? Og hva med andre pattedyrunger?

Betyr begrep og uttrykk det samme?

Hva heter boardwalk på norsk? Sporveien kaller det bordgang.

Hvorfor snakker man om daddelvotum når statsråder får kritikk?

Hva betyr deployere og deployerbar? Har dere gode norske uttrykk for det samme?

Korleis skal ein skrive namnet på bakterien E. coli? Og kva gjer ein i samansetningar med dette ordet?

Nå som skamlepper er skiftet ut med kjønnslepper, er det ikke på tide å skifte ut brystvorter med brystknopper?

På engelsk heiter å blussa opp to flare up, men i ei attdikting av Olav H. Hauge finn eg å flara upp i om lag same tyding. Er det det same ordet? Og kan solar flare i så fall kallast solflare på nynorsk?

Heter en fartsdemper i veibanen en fartsdump eller en fartshump?

Vi arbeider med å etablere en klinikk som skal behandle fedme, og vi trenger et navn som er faglig forsvarlig uten å virke krenkende eller moraliserende. Kan en bruke fedme og fet i et klinikknavn i dag uten å krenke noen?

Den funksjonen å lede Rådet for Den europeiske union (EU) kalles på engelsk Presidency. Vi undrer oss over bruken av ordet formannskap når presidency oversettes til norsk. Finnes det et kjønnsnøytralt norsk ord for dette?

I Sverige har de gått over til å bruke ordet fossilgass i stedet for naturgass, blant annet for å tydeliggjøre at begrepet ikke omfatter  biogass (som er en fornybar og dermed mer miljøvennlig energikilde). Mener Språkrådet vi bør gjøre det samme i Norge?

Har Språkrådet vedteke at det skal heite før og etter vår tidsrekning (fvt. og evt.) i staden for før og etter Kristi fødsel (f.Kr. og e.Kr.)?

Fins det ikke noe enkeltord på norsk for det som kalles iscenesatt kjønn eller samfunnsfortolket kjønn? Dette kalles gjerne genus på svensk og gender på engelsk.

Jeg leser på regjeringens nettsider om grønn, grå og blå hydrogen. Er ikke det grammatisk feil?

Hvordan lager man adjektiv som uttrykker at bilder har høy eller lav oppløsning? Heter det høyoppløst/lavoppløst bilde eller høyoppløselig/lavoppløselig bilde?

Det sies at inuittene har så mange ord for snø. Her i landet trenger vi flere ord for is og hålke med det lunefulle vinterføret vi har fått. Kan Språkrådet lage noen?

Jeg skal levere en eksamensoppgave i morgen, og har et spørsmål om ordet ivareta. Kan man si «å ivareta et barn»? Eller blir det å ivareta et menneske feil? Det mest vanlige er jo å si «ivareta noens interesser» eller «ivareta hensynet til noen».

Eg er ein ihuga jarnbanemann som ergrar meg grøn når eg høyrer det nymotens og barnslege ordet togstasjon. Kva seier Språkrådet om det?

Eg har fleire gonger i det siste sett ordet karakter brukt om fiktive personar i filmar og teaterstykke. Kan ein bruke dette ordet på den måten? 

Jeg har skrevet en artikkel om at man snart kan «gå med båt til Nordpolen». Som helt vestlending, halvt sørlending og halvt nordlending er jeg blitt opplært til at man «går med båt». Østlendingene i redaksjonen ler av meg. Jeg tyr nå til Språkrådet for å få svar på hva som er riktig.

Innmaten i krabben legges i krabbeskallet. Hvorfor kaller man det ferdige produktet krabbeskjell? Krabbe er da vitterlig et skalldyr, ikke et lukket skjell?

I den nyaste bibelomsetjinga til nynorsk kom eg over ordet kveg (Esekiel 8,8). Det ordet har vel ikkje noko i nynorsk å gjera? 

Ein omsetjar av eit manus hos oss meiner at ekornet held ei nøtt mellom «hendene». Det skurrar for meg, men kva er det eigentleg ekornet har? Labb? Eller pote?

Hva er forskjellen mellom lokasjon, lokalisasjon og lokalitet, og når bør man bruke disse ordene?

I en lærebok for båtførere står det at signalflagget Q betyr: «Mitt fartøy er sundt og jeg anmoder om praktika.» Praktika er et karantenebevis. Men det hjelper ikke stort hvis fartøyet er sundt. Det skulle vel vært sunt?

Jeg blir ikke klok på om roquefort er en blåskimmelost eller en blåmuggost? Hva er egentlig skimmel? Jeg har aldri hørt noen bruke det ordet muntlig.

Hvordan oversetter man news outlets og media outlet(s) til norsk?

Hvilket ord eller uttrykk vil best betegne alle som er ansatt og arbeider om bord på et skip, altså både offiserer og mannskap?

Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen bruker ordet grunnrente om det som nå skal skattlegges (bruk av fjorder til oppdrettsanlegg). Hva slags rente vises det til? Er rente direkte oversettelse av det engelske rent (leie)? Hvilken leie er det i så fall snakk om?

Heter det en case eller et case på norsk? Hva heter worst case scenario på norsk? Og hva med fagordene case og case study?

En hører ofte at overvekt og fedme (og overvektig og fet) brukes om det samme. Men er det egentlig helt riktig?

I vår bedrift har vi i alle år brukt ordet parafere om det å skrive initialer på hver side av en kontrakt der underskriften kommer på siste side. Er dette riktig, eller burde vi heller bruke kontrasignere om dette? Hva er i det hele tatt forskjellen på å parafere og å kontrasignere?

Kan jeg bruke paragraf som synonym for avsnitt i alle sammenhenger, eller skal paragraf bare benyttes om bestemmelser i lover, vedtekter og lignende?

Helsevesenet har innført noe de kaller pasientforløp, trolig etter mønster av sykdomsforløp, behandlingsforløp og liknende. En sykdom har jo et forløp, men en pasient kan da ikke forløpe?

Jeg ser annonser for både plastisk kirurgi, plastikkirurgi og plastiskkirurgi i avisene. Hva er riktig? Og hva med utøverne av faget? Både plastiske kirurger og plastikkirurger skjærer så å si i ørene.

Etter mange år som banktilsett ser eg at bankar og finansinstitusjonar ikkje lenger er så nøye med å setje p.a. (altså ‘per anno’) etter rentesatsen på innskot eller lån. I prislister og i tilsegnsbrev står det til dømes: «Rentesats f.t. 3,75 %.» Ein kan kome til å tru at renta er 3,75 % av lånesummen uavhengig av nedbetalingstida.

Eg arbeider i Forsvaret, der ordet rasjonale i den seinare tid er vorte litt av eit moteord. Trengst det i norsk, eller er det berre jåleri?

Kva er skilnaden på resirkulering, gjenvinning, attvinning, gjenbruk og ombruk, og kva heiter upcycling på norsk? 

I hydraulikken har vi noen forholdstall som jeg er usikker på hvordan jeg skal skrive. Heter det for eksempel Reynolds tall, Reynoldstall, Reynolds-tall eller reynoldstall? Det finnes mange liknende tall med navn etter blant andre Froude, Weber og Euler.

Kva er rettast å bruka: sirkulær økonomi, sirkulærøkonomi eller kretsløpsøkonomi?

Er det ikkje på tide å bli kvitt orda skambein og skamlepper? Kanskje det bør heita lystbein og lystlepper i staden?

Det ser ut til at både sykdommer, folk og materialer nå kalles smittsomme. Bør det ikke være mer nyansert?

Hva er den korrekte fagtermen for soldater som følger med marinefartøyer?

Var det riktig å si at Norge ble «stengt ned» da tiltakene mot covid-19 ble iverksatt? Jeg tenker på bruken av partikkelen ned. Var det i så fall nedstenging eller nedstengning?

Finst det noko norsk ord for ei korkbrikke, fjøl eller liknande til å setje varme gryter og panner på? Eg har sett det omtalt som «dings til å sette varme ting på», men det verka no litt tungvint. 

Vi forsøker å være nøye med språket vi har i våre publikasjoner og på nett, og vi drøfter nå om den innretningen som lager strøm av vind, skal hete vindgenerator eller vindmølle. Noen her hevder at en mølle er noe som maler, f.eks. korn, og at dette ordet ikke kan brukes om noe som genererer strøm. Kan dere hjelpe oss?

Er det Noroviruset eller noroviruset som er årsak til årvisse farangar med oppkast og diaré i barnehagane?