Høyringssvar frå Språkrådet

Språkrådet stiller seg bak kommisjonens forslag til tiltak. I revitaliseringsarbeidet framover bør det prioriteres å få på plass

• en handlingsplan for å styrke kvensk språk, basert på de tiltaka som kommisjonen har foreslått, med særlig på opplæring
• et system for kartlegging av bruken av minoritetsspråk i Norge, slik at revitaliseringstiltaka kan vurderes og justeres
• bedre rutiner for dialog mellom staten og nasjonale minoriteter, slik at minoritetene alltid blir involvert i saker som berører dem
  

Språkrådet meiner funksjonen og rolla som sektorpolitisk reiskap, som dei fleste statsføretaka har, bør komme tydeleg fram i føremålsføresegna i den nye lova. Vi trur det kan hjelpe på etterlevinga av språklova og andre lover.

Språkrådet ser mykje godt arbeid i omsetjinga av lovframlegget frå bokmål til nynorsk. Likevel meiner vi at teksten bør kvalitetssikrast språkleg før Stortinget vedtar lova.

Forskrifta bør i større grad sikre at Utdanningsdirektoratet samlar inn nødvendige statistikk om språk i skulen.

Når kommunen held ei rådgjevande røysting om skifte av hovudmål på éin eller fleire skular, må kommunen ikkje berre opplyse om kva røystinga gjeld. For å sikre at dei røysteføre deltek, og at dei gjer eit informert val, må kommunen òg informere om kva språklege konsekvensar eit skifte kan ha – lokalt og regionalt.

Fritak frå skriveopplæring i eit av dei norske skriftspråka og fritak frå vurdering med karakter i eitt av dei norske skriftspråka bør berre gjevast etter enkeltvedtak. Det må kunne gå an å finne fram att til vedtaket i ettertid.

Tilsette i lærarstilling må ha nødvendig kompetanse i norsk (bokmål og nynorsk).
Norsk teiknspråk må vere omtala i og fremja gjennom eigne paragrafar i forskrifta, slik det er gjort i den nye opplæringslova.

Språkrådet meiner departementet bør vurdere om driftstilskotet til etniske og språklege minoritetsgrupper bør endrast til også å omfatte bildeprogram på ein slik måte at også program på norsk teiknspråk kan få tilskot.

Språkrådet skisserer to mogelege måtar å gjennomføre ei slik endring på – anten opne for at at ein kan søke tilskot til bildeprogram på alle minoritetsspråk, eller berre opne for bildeprogram på teiknspråk.

• Språkrådet er skeptisk til å bytte ut termen funksjonshemmet med funksjonshindret.
• Språkrådet støtter ikke at nærskolen skal være et reelt førstevalg for alle elever og foresatte. Likeverdig opplæring for døve og hørselshemmede barn og elever forutsetter at opplæringa skjer i et tegnspråkmiljø.
• Språkrådet støtter ikke utvalgets anbefaling om at alternativ supplerende kommunikasjon (ASK) må inkluderes i språkloven på lik linje med tegnspråk.

Hovudpunkta frå Språkrådet:

• Språkrådet minner om at Kunnskapsdepartementet skal ta omsyn til språklege mindretal ved systemendringar på opplæringsfeltet.
• Språkrådet understrekar at alle rammeplanane må sikre at lærarutdanningane gjev studentane den norskkompetansen dei treng for å kunne meistre og bruke både nynorsk og bokmål i profesjonssamanheng.
• Språkrådet meiner at rammeplanane for grunnskulelærarutdanninga for trinn 1–7 og 5–10 må innehalde krav om at studieplanane skal gjere greie for korleis studentane skal oppnå norskkompetanse – og då særleg nynorskkompetanse. Språkrådet rår difor til at § 4 punkt 3 blir ståande i dei respektive rammeplanane.

Språkrådet mener at noen av tiltakene som Helsepersonellkommisjonen skisserer, må endres slik at de i større grad speiler det språklige mangfoldet vi har i Norge.

Hovedpunkta fra Språkrådet:

• Språkrådet støtter utvalgets flertallsforslag om å lovfeste en rett til modulbasert norskopplæring for arbeidsinnvandrere.
• Språkrådet mener at alle modulene i norskopplæringa bør være gratis, og ikke bare den første.

Hovedpunkta fra Språkrådet:

• Språket i integreringsforskrifta § 43 e er uklart. Innholdet i paragrafen virker derfor tvetydig.
• Et engelsk språktilbud kan kun tilbys i tillegg til et norsk språktilbud, ikke istedenfor. Dersom engelsk erstatter norsk, vil det være i strid med den vedtatte språkpolitikken.
• Språkrådet stiller seg bak merknadene i KS sitt høringssvar om at fordrevne fra Ukraina skal ha samme rett til norskopplæring som andre flyktninger.

Dette er Språkrådets hovedmerknad:

• Departementet bør vurdere å endre byggherreforskriften § 19 A andre ledd første punktum slik at paragrafen ikke legger føringer for hvilket språk som kan fungere som alternativ til norsk som felles språk.

Hovudpunkta i merknadene frå Språkrådet:

• Punktet om vidareutvikling av språkstatistikk i perioden bør vere meir forpliktande.
• Det trengst grunnleggjande statistikk om språka i Noreg.
• Det trengst statistikk om bokmål og nynorsk i grunnskulen og i vidaregåande opplæring.

Hovudpunkta i merknadene frå Språkrådet:

• Utgreiinga legg ikkje til grunn at språk er ein heilt vesentleg infrastruktur for ytringsfridom, og overser dermed den avgjerande samanhengen mellom tilgang til språk og tilgang til å ytre seg. Dette står heilt sentralt i den norske språkpolitikken. Språkrådet må derfor i denne høyringsfråsegna peike på ei rekke tilfelle der kommisjonen har oversett omsyn som gjeld dei grunnleggande føresetnadene for ytringsfridom.
• Konsekvensane av digitalisering stod sentralt i mandatet til Ytringsfridomskommisjonen. Den endelege rapporten drøftar ikkje konsekvensane det har for ytringsfridommen at mindre brukte språk står svakt på digitale plattformer. Det er ei stor svakheit.
• Språkrådet meiner at kommisjonen overser så sentrale føresetnader for ytringsfridom at tilrådinga i NOU 2022: 9 ikkje kan leggast til grunn for vidare arbeid med ytringsfridom utan at det blir gjort eit supplerande utgreiingsarbeid først.

Dette er de viktigste innspillene fra Språkrådet:

• Departementet må eksplisitt vurdere mulighetene for å fremme nynorsk i henhold til språkloven.
• Departementet bør vurdere å gi insentiv til verk retta mot barn og unge i regelverket for medfinansiering.
• Departementet bør vurdere å stille strengere krav til universell utforming i regelverket for å bidra til å drive teknologiutvikling.
• NRK si plikt til å ha daglige tegnspråklige sendinger må videreføres i § 2a-1 i forskrifta til kringkastingsloven.
• For at regelverket skal være i tråd med ansvaret det offentlige har for samiske språk, norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråka, bør det være mulig å oppfylle investeringsplikta ved å investere i audiovisuelle verk også på disse språka.

Dette er dei viktigaste innspela frå Språkrådet:

• Lova bør gjelde også for dei nasjonale minoritetsspråka (§§ 1 andre ledd og 3 første ledd).
• Lova bør gjelde også for fagbøker for profesjonsmarknaden og lærebøker til høgare utdanning (§ 3 andre ledd). Departementet bør vurdere om det er høveleg med ein lengre fastprisperiode for fagbøker, lærebøker for høgare utdanning og bøker på dei samiske språka og dei nasjonale minoritetsspråka (§ 5).

Språkrådet har følgende merknader:

• Å inkludere fagmedier i støtteordninga vil bidra til å oppnå måla i den norske språkpolitikken.
• Det særlige ansvaret for å fremme nynorsk tilsier at også nynorsk blir et av de prioriterte språka i tilskuddsordninga.

Denne høringsuttalelsen fra Språkrådet omhandler kapittel 14 (paragraf 1-7) og kapittel 12 i høringsnotatet.

• Språkrådet støtter forslaget til nytt andre punktum i paragraf 1-7, men har merknad til ordlyden både i første og andre punktum.
• Språkrådet støtter forslaget til nytt tredje punktum i paragraf 1-7.
• Språkrådet har en kommentar til behovet for å rydde i terminologien i universitets- og høyskoleloven.

Høyringssvaret frå Språkrådet gjeld § 12 i framlegget. I tillegg har vi nokre overordna merknader som gjeld norsk teiknspråk og dei nasjonale minoritetsspråka.

• Språkrådet stør framlegget om nynorsktilskot i § 12 andre leddet nummer 2.
• Språkrådet meiner departementet bør sikre at norsk teiknspråk som språkleg og kulturelt likeverdig språk får tilgang til mediestønad.
• Språkrådet meiner departementet bør ta omsyn til dei nasjonale minoritetsspråka når ordningane for mediestønad skal utformast.

• Språkrådet er samd med utvalet i at Kunnskapsdepartementet i forskrift må krevje norsk samandrag i doktorgradsavhandlingar og påleggje Forskingsrådet å sørgje for at det blir publisert samandrag på norsk av alle prosjekta i Forskingsrådets prosjektbank.
• Språkrådet er samd med utvalet i at institusjonane bør synleggjere i sine strategiar at akademisk ytringsfridom, allmennretta fagleg formidling og aktiv deltaking i det opne ordskiftet er ein sjølvsagd del av universitetsoppdraget – og, vil vi leggje til, av oppdraget til høgskulane.
• Språkrådet er samd i tilrådinga frå utvalet om at alle doktorgradsavhandlingar skal innehalde eit element av allmennretta formidling, og at dette må inn i kontrakt og forskrift.
• Språkrådet er samd i at institusjonane må ta sitt lovfesta ansvar for norsk fagspråk på alvor, og at dei må bidra til å utvikle norsk fagterminologi.
• Synspunkt på bruk av formidlingsindikator knytt til finansieringssystemet og utviklingsavtaler er kommenterte i eiga høyring om finansieringssystemet.

I språkloven § 1 heter det at offentlige organer skal ta ansvar for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes. I tillegg heter det i § 6 at de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes er likeverdige med norsk som språklige og kulturelle uttrykk.

Språkrådet vil fremme noen forslag til forskriften som vi anser som særlig viktige i lys av språkpolitikken.