Sidan sist
Språkstatus 2021 – en språkpolitisk tilstandsrapport
Språkstatus 2021 er en språkpolitisk tilstandsrapport som Språkrådet skriver hvert fjerde år. Rapporten gir en oversikt over statusen for de språkene Norge har ansvar for, innenfor ulike sektorer og samfunnsområder.
Språkstatus 2021 tar blant annet opp disse spørsmålene:
- I hvilken grad tar engelsk over for norsk i ulike deler av høyere utdanning?
- Hva er statusen for terminologi som utdannings- og forskningsfag i Norge i dag
- Trenger vi språkteknologi på norsk?
Kapitlene i rapporten er hovedsakelig inndelt etter ulike samfunnsområder eller sektorer og redegjør for statusen til de ulike språkene og ulike språklige temaer innenfor disse sektorene og samfunnsområdene. Dermed kan du lese om status for arbeidet med fagspråk og terminologi i flere av kapitlene, for eksempel innen universitets- og høyskolesektoren, i arbeidslivet og i helsesektoren.
Gode lovnader for norsk fagspråk på Språkdagen 2021
Årets språkdag, som ble sendt direkte fra scene 3 på Det Norske Teatret 9. november, bød på blant annet språkpolitisk kvarter, språkloven på 1–2–3 og debatter om nynorsk i skolen og norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning.
Hovedtemaet for dagen var hvilke konsekvenser den nye språkloven vil få for kunnskapssektoren. Målet for dagen var å gi kunnskapssektoren en mulighet til å komme i gang med planleggingen av hvordan de skal ta språkpolitisk sektoransvar. På scenen stilte blant andre jurist Sofie Høgestøl, statssekretæren for forskning og høyere utdanning, styrelederen i Universitets- og høgskolerådet (UHR) og kulturministeren.
Debatt om norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning
Språkrådet inviterte statssekretæren for forskning og høyere utdanning, styrelederen i UHR, en professor ved Universitet i Oslo og Forskningsrådets områdedirektør for forskningssystemet og internasjonalisering til debatt om hvordan vi sikrer norsk fagspråk for framtida. Det var bred enighet blant debattantene om at norsk terminologi må utvikles for å sikre norsk som bruksspråk på alle fagområder.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel slo fast at «vi har en ‘challenge’ som er relativt ‘big’». Han var klar på at norsk ikke bare skal brukes, men også styrkes, både som undervisningsspråk og som forskningsspråk. Han pekte på at Kunnskapsdepartementet har en verktøykasse bestående av både gulrot og pisk til rådighet om universitetene og høgskolene ikke tar sitt lovpålagte ansvar for norsk fagspråk på alvor.
Kristin Danielsen i Forskningsrådet sa at Forskningsrådet ønsker å se samfunnseffekter av forskningen, og at formidling på samfunnsspråket norsk derfor er viktig. For at forskningen skal tas i bruk og føre til nye produkter, nye arbeidsplasser og nye måter å jobbe på, må man bruke norsk. Forskningsrådet kommer derfor til å sette norsk høyere på dagsordenen.
Mariel Aguilar-Støen, professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, sa at vitenskapelig ansatte bør ha bedre insentiver for å bidra til å vedlikeholde og videreutvikle det norske fagspråket. Samtidig pekte hun på at det er nødvendig med en holdningsendring på alle nivåer i sektoren for å heve statusen til norsk i universitets- og høgskolesektoren.
UHR-styreleder Sunniva Whittaker understreket at fagspråkarbeidet må skje ute på institusjonene, men at UHR vil sette det på dagsordenen, løfte fram eksempler på beste praksis og legge til rette for samarbeid mellom institusjonene. Hun var tydelig på at det er fagpersonene selv som må lage terminologien innenfor de ulike fagområdene, men at dette arbeidet gjerne kan gjøres i samarbeid med terminologer (som hun påpekte at det dessverre er svært få av i Norge).
Språkloven gir norsk terminologi en viktig rolle
1. januar 2022 trer den nye språkloven i kraft. Loven skal styrke norsk språk og sikre at offentlige organer gir vern og status til språka som staten har ansvar for (som i tillegg til norsk er samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk). Verken terminologi eller fagspråk er eksplisitt omtalt i loven, men lovens formålsparagraf setter likevel terminologi i sentrum for språkpolitikken og gir offentlige organer et sterkt grunnlag for å prioritere terminologiarbeid. En av forutsetningene for at formålsparagrafen skal kunne oppfylles, er nemlig at norsk terminologi blir kontinuerlig utviklet og tilgjengeliggjort.
Formålsparagrafen åpner slik:
Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg.
At norsk terminologi er nødvendig for å oppnå dette formålet, blir presisert i stortingsproposisjonen som fulgte med lovforslaget: Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk. Proposisjonen inneholder merknader til de enkelte paragrafene, og i merknadene til setningen ovenfor understrekes det at dersom norsk skal kunne brukes på alle samfunnsområder, så må det ikke mangle et «spesialisert ordforråd», det vil si terminologi. I merknadene står det også at når formålsparagrafen gir offentlige organer ansvar for å bruke og utvikle bokmål og nynorsk, så innebærer det også et ansvar for å sikre at terminologi blir utviklet på norsk.
Norsk som samfunnsbærende språk
Et samfunnsbærende språk er et overordnet fellesspråk som holder samfunnet sammen og gir en felles tilhørighet. Proposisjonen peker på at det må finnes et norsk fagspråk med norsk terminologi på alle fagområder for at norsk skal være et samfunnsbærende språk. Mye av den nye terminologien skapes i universitets- og høyskolesektoren og er som regel engelskspråklig i utgangspunktet. Proposisjonen understreker derfor at universiteter og høyskoler har en særlig strategisk språkpolitisk rolle i å lage og bruke norskspråklig terminologi.
Terminologi i digitale løsninger
Proposisjonen legger vekt på at norskspråklig terminologi er en forutsetning for at språkteknologiske produkter skal kunne forstå og produsere norsk fagspråk. Videre pekes det på at terminologi er en viktig komponent i digitale tjenester som bygger på kunstig intelligens.
Proposisjonen viser også til at dersom offentlige organer skal kunne utveksle informasjon digitalt på en effektiv måte og tilby innbyggerne samordnede digitale tjenester, så må det utarbeides systematiske og maskinlesbare beskrivelser av terminologien som brukes i det offentlige.
Terminologiarbeid et viktig bidrag i arbeidet med å oppnå formålet med språkloven og språkpolitikken, og norsk terminologi spiller slik en viktig rolle i forvaltningen av norsk språk.
Del denne siden
