Verb som endar på -st

Nokre svært vanlege verb i nynorsk har endinga -st i alle former. Dette er verb som har aktiv tyding, og dei må ikkje forvekslast med passivformene av verba (Søknaden må sendast).

Medan st-passiv hovudsakleg blir brukt i infinitiv og presens, kan mange aktive st-verb brukast i preteritum, og nokre også i perfektum.

infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum
å finnast	finst	fanst	har funnest
å synast	synest	syntest	har synst

Dersom du kjenner alle former av det aktive verbet som ligg under (her: å finne og å syne), kan du lett finne dei rette formene av st-verbet. Bruk denne framgangsmåten:

1) Set opp alle former av det aktive verbet, med a-infinitiv (å syna og å finna). Sjå dei to skjemaa nedanfor. 2) Dersom ei form sluttar på konsonant, tek du bort denne siste konsonanten (den som står etter den loddrette streken). 3) Til slutt legg du -st til alle formene.

Hugs at mange verb er e-verb, det vil seie at dei har e i presens (syner). St-verbet får då -est i presens, ikkje -ast. Altså: Eg synest, ikkje eg *synast!

infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum
å syna\| \|st	syne\|r \|st	synte\| \|st	syn\|t \|st

Ein god del verb er sterke, det vil seie at dei har éi staving i preteritum og presens. St-verbet får dermed òg éi staving. Altså: Det finst, ikkje det *finnast!

infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum
å finna\| \|st	fin\|n \|st	fan\|n \|st	har funne\| \|st

Merk at infinitivsendinga i st-verb er -ast anten du vel e- eller a-infinitiv i vanlege verb. Skriv du å finne og skal finne, skal du altså likevel skrive å finnast og skal finnast (ikkje å *finnest og skal *finnest).

Her er ei liste over resten av dei vanlegaste verba av denne typen. Mange av perfektumformene er lite brukte og kan kjennast framande, så vi har sett dei i parentes. Men dei er altså formelt korrekte, til liks med alle former du finn ved hjelp av framgangsmåten ovanfor.

infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum
å høyrast	høyrest	høyrdest	(har høyrst)
å kjennast	kjennest	kjendest/kjentest	(har kjenst)
å krevjast	krevst	kravdest	(har kravst)
å minnast	minnest	mintest	(har minst)
å møtast	møtest	møttest	har møtst
å sjåast	sest	sågst	(har sest)
å skiljast	skilst	skildest	(har skilst)
å skjemmast	skjemmest	skjemdest/skjemtest	(har skjemst)
å slåst	slåst	slost	har slåst
å snakkast	snakkast	snakkast	har snakkast
å spørjast	spørst	spurdest	(har spurst)
å trengast	trengst	trongst	(har trungest)
å treffast	treffest	treftest	(har trefst)
å trivast	trivst	treivst	(har trivest)

Fann du det du leita etter?

Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste nøye.

Del denne siden