Retningslinjer
Opptak av tyske og danske importord i nynorske ordbøker og ordlister
A. Allmenne retningsliner
1. Ord som har stor utbreiing i norske dialektar, bør ikkje haldast ute frå nynorske ordlister og ordbøker – med avgrensingane nedanfor.
2. Ein skal leggje vekt på om ordet alt er i vanleg bruk i skriftleg nynorsk.
3. Ein tek ikkje opp ord når dei er synonyme med etablerte nynorskord og ligg nær slike ord i bygnad og skrivemåte. [Døme: åtvare, ikkje advare]
4. Opptak av ord i ei ordklasse treng ikkje føre til at ein tek opp tilsvarande ordstamme i andre ordklasser. [Døme: uansett, ikkje ansjå, betenkt, ikkje betenkje1]
5. Ein markerer ikkje etymologisk samanheng mellom importordet og andre nynorskord dersom det ikkje er vanleg å ha slik formsamanheng i dialektane. [Døme: begavelse/ikkje begåvelse2]
B. Retningsliner for særlege ordgrupper
1. Ein tek ikkje opp ord med førestavingane an- og be- der nynorsk i same tyding har same ordrota utan den aktuelle førestavinga, eventuelt med etterfølgjande preposisjon. [Døme: tvile på/ikkje betvile, nytte, ikkje benytte]
2. Ein tek ikkje opp verb på -ige og avleiingar av dei. [Døme: Ikkje beskjeftige, avskjedige]
3. Ord på -else kan takast opp berre når ein ikkje har synonyme ord på -ing, -nad eller utan etterstaving. [Døme: Ikkje anerkjennelse, frigjørelse, besvarelse]
4. For etterstavinga -heit gjeld desse restriksjonane:
a. Ein tek ikkje opp -heit-avleiingar av perfektum partisipp, presens partisipp og av adjektiv på -et(e)/-ut. [Døme: Ikkje fordømtheit, klossetheit]
b. Ord på -laus skal ha -løyse som einaste avleiing.
c. Ord på -sam skal ha -semd som einaste avleiing.
d. Ord som i nynorsk har etterstavingane -dom, -leik og -skap i allmenn bruk, skal ikkje takast opp med -heit
e. Ein godtek ikkje -heit-ord der kortavleiingar er i bruk i dialektane. [Døme: samvit, rettferd, vanske, ikkje samvittigheit, rettferdigheit, vanskelegheit]
5. Ein tek ikkje opp fleire substantiv i inkjekjønn på -ande. [Døme: Ikkje forgodtbefinnande, illebefinnande]
- - - - -
1. Partisippa uansett (som fungerer mest som adverb) og betenkt er mye vanlegare i talemålet enn verba anse og betenke (som i praksis berre er i bruk i formell stil i bokmål). Denne skilnaden i frekvens og stilverdi gjer at ein kan ta opp partisippa uten å akseptere verba.
2. Rotordet heiter på nynorsk gåve, men på bokmål gave. Den importerte avleiinga begavelse kan i talemålet aldri ha -å-, og derfor tilseier dette prinsippet forma begavelse også i nynorsk sjølv om det blir eit formelt avvik i forhold til gåve.
Fann du det du leita etter?
Trykk på Ja eller Nei og skriv ei tilbakemelding med ris, ros eller begge delar. Vi svarar ikkje på tilbakemeldingane, men vi les dei aller fleste nøye.