Kunstig intelligens – hemmer eller fremmer det læring?

AV SIGRID SØRUMGÅRD BOTHEIM

Randaberg kommune ligger helt nord på Jæren. Kommunen kan ikke måle seg med nabokommunen Stavanger i areal og folketall, men er langt fra noen «lillebror» når det gjelder teknologi. I Randaberg har de vært tidlig ute med å teste nye verktøy i skolen, mye takket være Odin Nøsen, som har vært en pådriver for bruk av teknologi. Nøsen er rådgiver for skole hos kommunalsjefen for oppvekst.

– I 2002 hadde alle elever tilgang til internett og egen e-post. Så rulla vi ut Google Suite for Education i 2011, og i 2014 fikk alle elever Chromebook, forteller Nøsen.

Dermed er det ikke så overraskende at Randaberg også var den første kommunen i Norge som tok i bruk kunstig intelligens (KI) og prateroboter i skolen. Nøsen laget et eget nettsted der han brukte språkmodellene fra OpenAI til å lage egne prateroboter.

– Jeg tenkte at dette kunne bli et godt verktøy for elevene. Jeg satte opp tre prateroboter og noen ulike verktøy, og sjefen og rektorene syntes at det var en god idé. Elevene er helt anonyme; man kan ikke koble bruk og bruker, og ingenting av det de skriver eller får til svar, blir lagret noe sted. Slik vet vi at vi bruker KI på en trygg måte.

Nettstedet «KI i Randabergskolen» er et didaktisk prosjekt, en pakke som er sydd sammen for å bli brukt i skolen. På nettstedet ligger det tips, råd og veiledning om hvordan man bruker språkmodeller. Det er oppskrifter og forklaringer til både lærere og elever.

Hva lærer elevene av dette?

– Vi har et todelt mål. For det første må elevene forstå hva teknologien er. De må forstå at språkmodeller ikke selv forstår hva de skriver. En tekst gir mening først når den blir lest av et menneske. For det andre må elevene forstå at en språkmodell ikke er et oppslagsverk. Språkmodeller er dårlige til å produsere innhold, og en praterobot bør ikke bli brukt til å lage svar for elevene. Men den kan hjelpe elevene med å finne ut hva de trenger for å løse en oppgave, sier Nøsen.

– Det er ulike oppfatninger blant lærerne. Noen er entusiastiske og har tatt i bruk teknologien. Andre sier at de ikke vil lære elevene å fuske. Så det er der vi er nå. Noen typer oppgaver er blitt mye vanskeligere for lærerne å vurdere. Men kanskje disse oppgavene og vurderingsformene ikke var så gode i utgangspunktet?

Hjelp til selvhjelp

Sjur Wergeland er en av lærerne som har tatt i bruk prateroboter i undervisninga. Wergeland jobber som kontaktlærer ved Havlimyra skole i Kristiansand kommune, der han underviser på ungdomstrinnet.

– Erfaringa mi er at prateroboter og KI ikke er så skummelt. Vi har for få lærere, og kommuneøkonomien er dårlig. Vi må kunne bruke KI for at elevene skal kunne hjelpe seg selv. Elevene bruker det uansett. Da kan vi like godt bruke det i skolen og gi dem solid opplæring.

Selv om Wergeland er positiv til ny teknologi, ser han at elevene trenger å trene på utholdenhet. Noen ganger må datamaskina legges vekk når elevene skal gå dypere inn i noe.

– Elevene er mindre utholdende nå enn før; arbeidskondisen er ganske svak. Men elevene må ha leseferdigheter for å forstå svar fra ChatGPT, så vi må også jobbe på «gammeldagse» måter for å kunne anvende den teknologien.

Wergeland er i kontakt med et forskermiljø ved Universitetet i Agder for å undersøke hvordan kunstig intelligens fungerer pedagogisk. Hemmer eller fremmer det læring? Jon Olav Sørhaug, som forsker på lesing og skriving med digitale teknologier i skolen, har vært i klasserommet hos Wergeland og sett hvordan elevene jobber, og hva resultatet er.

– Det er så lett å ha sterke meninger om innholdet i skolen, men vi må jo forske på dette. Så langt har vi sett at noen prateroboter gir ganske generelle tilbakemeldinger. Det har ikke elevene utbytte av. De må lære seg å lage gode spørsmål for å få gode svar, og de må ha høy faglig bevissthet før de har noe utbytte av svarene. På åttende trinn var de ikke så glade i å bruke robotene, fordi de jobba med skjønnlitterær tekstskaping. Det er noe de liker å gjøre selv. I tiende var de mer fornøyde, og de brukte robotene på en fornuftig måte.

Atombombe og kjernekraft

«Når det gjelder skriveopplæringen, er ChatGPT på linje med atombomben. Dette er en trussel på sikt, ikke bare for demokratiet, men for evnen til å lære seg å lese, skrive, formulere seg og det å tenke», sier norsklærer Katja Benneche Osvold til Morgenbladet. Er dette en vanlig bekymring blant norsklærere? Vi spurte Siv Sørås Valand, som er daglig leder i Landslaget for norskundervisning. Hun velger en annen metafor:

– Jeg vil ikke se på generativ kunstig intelligens som en bombe, jeg vil heller sammenligne det med kjernekraft. Det er noe veldig kraftig som kan brukes både konstruktivt og destruktivt.

Mange mener noe om KI i skolen. Men KI byr på ulike utfordringer og muligheter for ulike fag, sier Valand.

– Vi norsklærere blir ofte framstilt som om vi er i ytterkanten av et spekter der vi enten er veldig positive eller fryktelig gammeldagse og bare vil tilbake til penn og papir. Men de fleste er både skeptiske og utforskende samtidig. Det er mange stråmenn i debatten, og det er slitsomt å forholde seg til.

Hvordan arter debatten seg i norsklærermiljøet?

– Mange er bekymra for elevers lese- og skriveferdigheter. Vi prøver å få fram en forståelse for at elever ikke skriver tolkninger, analyser og artikler for produktenes skyld. De skriver for å lære å resonnere, analysere, tolke, lese, formulere seg, tenke og forstå. Mange av oss er litt bekymra for at verdien av selvstendig skriving undervurderes. Vi må ta et steg tilbake og finne ut hva slags skrivekompetanse det er viktig at elevene har. Det må være et utgangspunkt i debatten. Så kan vi finne ut hvordan vi kan bruke eller ikke bruke KI for å oppnå denne kompetansen.

– Det er et paradoks at mange er bekymra over at elever leser dårligere enn før, samtidig som mange gjerne vil bruke KI til å effektivisere og gjøre alt enklere. Elevene skal få hjelp til å lese og hjelp til å skrive. Men de trenger også trening i å stå i noe tungt over tid. Det å beholde konsentrasjonen er en ferdighet vi virkelig trenger når vi er i et digitalt landskap der det er vanskelig å navigere.

Hvor skeptisk skal man være?

Det er lett å være redd for endringer, særlig når man føler at noe nytt og ukjent ødelegger det som i utgangspunktet fungerer godt. Men sivilisasjonen har ikke gått under (ennå) av verken skrivemaskinen, fargefjernsynet eller internett. Kanskje er det likevel riktig å være skeptiske til noe vi ikke aner rekkevidden av?

– Jeg tror vi skal være skeptiske, men jeg er ikke så bekymra, sier Sjur Wergeland. – Jeg tror også det kan være sunt å ufarliggjøre teknologien litt. Mye handler om at vi lærere må tenke nytt. Og det kan være ubehagelig for oss at vi ikke lenger sitter med fasiten på hva slags fakta elevene trenger å ha. Nå må vi i mye større grad lære elevene å sette sammen informasjon og være kritiske til det de leser.

Odin Nøsen er enig i at teknologien lager en helt ny situasjon for lærerne.

– Jeg skjønner at teknologien røsker godt, og det er en del undervisningskulturer som ikke passer så godt inn lenger. Teknologien kan hjelpe for mye. Og det må elevene forstå: ChatGPT kan føre til at de ikke lærer noe. Vi kan ikke løse utfordringene med å si at teknologien må vekk. Men vi kan helt fint ha situasjoner der språkmodellene ikke er tilgjengelige for elevene.

Norsklærerne er bekymra, sier Valand.

– Norskfaget har et særlig ansvar for lese- og skriveopplæringa. Det er mye som står på spill, og som ikke er landa ennå. Hva er det viktig å kunne i framtida? Landslaget for norskundervisning tror det er lurt å kunne skrive selv og ha tro på at man kan skrive selv. Man bør ikke bli for avhengig av det digitale. Jeg vil tviholde på at elevene skal ha eierskap til egen tekst, og at læreren skal ha eierskap til vurderinga.

Men hva med leksene, da?

I klasserommet kan lærerne styre bruken av ulike hjelpemiddel, men utenfor skolen er det vanskelig å ha kontroll. Hva skjer med leksene når man bare kan få ChatGPT til å gjøre oppgavene for seg?

– Teknologien stiller noen nye krav til de oppgavene elevene får med hjem. Vi må lage oppgaver slik at elevene forstår at de skal lære noe, ikke bare gjøre eller produsere noe. Et alternativ er å ikke gi hjemmeoppgaver i det hele tatt, påpeker Odin Nøsen.

Et annet spørsmål er om kunstig intelligens kan forsterke eller utjevne forskjeller blant elevene. Nøsen sier:

– Elever som kanskje ikke får noe særlig hjelp hjemme, har nå fått et verktøy som kan utjevne forskjeller. De kan få hjelp til å forstå leksene. En praterobot kan ikke erstatte foreldre eller lærere, men den kan redusere noen ulikheter.

Mens Sjur Wergeland sier at man helst må ha god kunnskap i bunnen for å kunne bruke prateroboter godt. Dermed er det gjerne de sterkeste elevene som får mest hjelp.

– Noen elever jobber på et høyt nivå. De henter inn informasjon som de transformerer og gjør til sitt eget. De flinke elevene blir enda flinkere. De svakere elevene får også hjelp, men det kan hende at det er en snarveg som ikke lærer dem så mye.

Etterlyser retningslinjer

Eyvind Elstad er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, og i løpet av 2023 har han rukket å skrive boka Læreren møter ChatGPT – en bok han mener allerede er utdatert på noen områder.

– Er kunstig intelligens begynnelsen på slutten for skolen som institusjon? Jeg tror ikke det, for vi så under koronaen at elevene ikke har det så bra når de ikke er på skolen. De lærer ikke sosiale ferdigheter av å sitte hjemme foran datamaskinen. Men vi ser at lærerrollen er i ferd med å endre seg fra streng lærer til vennlig veileder som elevene kan spørre om råd.

Hva har bruken av kraftige språkmodeller å si for skrivetreninga og skriveferdighetene i skolen?

– Det er en ny virkelighet. Da jeg gikk på skolen, var ordbok det eneste jeg hadde lov til å ha med på eksamen. Nå har elevene tilgang til mange hjelpemiddel på eksamen. Kanskje de også får bruke generativ kunstig intelligens i framtida. Det blir omtrent som å drive med idrett på anabole steroider. Det er kunstig prestasjonsfremming.

– Man kan bruke en praterobot på uskyldig vis ved å be den om å forbedre en tekst man har skrevet selv. Om elevene ser hva roboten foreslår, kan de lære noe. Om elevene får prateroboten til å skrive en tekst for seg, lærer de veldig lite. Men det er ikke sånn at alt var bra i gamle dager. Når elever kastet en stil rett i søpla uten å se på mine rettinger, så lærte de ikke noe særlig da heller.

Hva bør myndighetene gjøre?

– Utdanningsdirektoratet har ikke retningslinjer for bruk av generativ kunstig intelligens i skolen. Snart skal vårens eksamener avholdes, og nå i slutten av januar vet vi ennå ikke hvordan det skal foregå. Det er 14 måneder siden ChatGPT kom, det går for tregt. I England kom det retningslinjer i oktober 2023. I Sverige har myndighetene gitt klar beskjed om at lærerne skal sette karakter på tekster som elevene har skrevet under kontrollerbare omgivelser på skolen.

Utdanningsdirektoratet (Udir) opplyser på e-post at de ikke har retningslinjer, men de har støtteressurser som en kompetansepakke om KI i skolen og et nettseminar om temaet. I slutten av februar 2024 skal Udir etter planen publisere faglige råd til sektoren.

Udir publiserte 13. februar forslag til tiltak for å sikre en god gjennomføring av eksamen. Direktoratet foreslår blant annet å øke vaktholdet og tillate færre hjelpemidler.

Er egentlig ChatGPT rågod på språk?

I diskusjoner om ChatGPTs gode og dårlige sider blir ofte språkferdighetene trukket fram som noe positivt. Osloskolen har nettopp kjøpt inn lisens av ChatGPT til elvene, og i elevveiledningen for god bruk av KI skriver osloskolen at KI kan brukes til korrekturlesing, forbedring av formuleringer, struktur og/eller grammatikk.

– Man kan sikkert bruke kunstig intelligens på en pedagogisk måte, men jeg er veldig skeptisk til å la ChatGPT rette språket i tekster som elevene har skrevet. ChatGPT kan ikke norske skriveregler, og vi risikerer at elevene lærer ting som ikke er riktig, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet.

I dagens samfunn er svært mye av kommunikasjonen både mellom privatpersoner og mellom innbyggerne og forvaltninga skriftlig. Vi må kunne skrive for å delta i samfunnet, sier Wetås.

– Vi vet at over en tredel av alle innbyggere synes at tekster fra det offentlige er vanskelige å forstå. Vi trenger mer og bedre språkkompetanse, ikke mindre. Kunnskap om rettskriving, grammatikk og språkføring er ganske essensielt for å forstå og orientere seg i alle tekstene vi omgir oss med hver dag; barna våre trenger å lære dette.

ChatGPT velger konsekvent de mest frekvente ordformene og fortrenger med det den rike normvariasjonen i norsk. Vanlige former i bokmål blir endret til mer riksmålsnære former, for eksempel «retter» ChatGPT «framtid» til «fremtid», selv om det er likestilte former i bokmålsrettskrivinga. Slik kan språket bli mer ensretta, og tekstene som blir generert av kunstig intelligens, vil til slutt bli en del av beslutningsgrunnlaget for Språkrådets kontinuerlige normeringsarbeid.

– Jeg er bekymra både for språkbrukerne og for språket i seg selv. Friheten til å velge hvordan man skriver bokmål og nynorsk, er sentral i norsk språkpolitikk, sier Wetås.

Illustrasjon: ChatGPT