Bindestrek
Hovedregelen er at bindestrek ikke brukes i sammensatte ord. I noen tilfeller kan bindestreken likevel lette lesingen.
| Bindestrek som letter lesingen |
|---|
|
Ord på samme linje kan deles opp med bindestrek for å lette lesingen, men det er vanligst i bøker for lave klassetrinn:
Der tre like konsonanter støter sammen, kan vi bruke bindestrek eller sløyfe den ene konsonanten:
Vil vi utelate en del av et ord, må vi markere det som er utelatt, med bindestrek:
Slike skrivemåter kan bli tvetydige, for leseren vet kanskje ikke om Tana- og Karasjokvassdraget er ett eller to vassdrag. |
| Obligatorisk bindestrek i sammensetninger |
|
De fleste sammensetninger med ikke- skal ha bindestrek:
Unntak:
Noen sammensatte uttrykk som angir en forbindelse, et forhold e.l., skal ha bindestrek(er):
Det samme gjelder visse sammensetninger med verb, konjunksjon, preposisjon eller adverb:
Også en del innlånte ord følger disse mønstrene:
Derimot skal de følgende ordene skrives uten bindestrek:
En del geografiske navn skal skrives med bindestrek:
Slik skriver vi også nydannede ord av denne typen:
Merk at visse navn skal skrives uten bindestrek:
Det samme gjelder avledninger som:
Geografiske og andre navn der førsteleddet sjøl er et egennavn, skal ikke ha bindestrek:
Ord som ligger i grenselandet mellom egennavn og fellesnavn (vanlige ord), kan skrives slik:
En del vanlige fellesnavn der første del er et egennavn, skal skrives slik:
Sammensetninger med en forkortelse eller en enkelt bokstav som førsteledd skal ha bindestrek:
Unntak:
Merk også:
I bøyde former av forkortelser o.l. og i avledninger bruker vi bindestrek slik:
Sammensetninger med opprinnelige forkortelser som er blitt vanlige ord, skal skrives uten bindestrek:
Også der førsteleddet er et siffer e.l., skal ordet skrives med bindestrek:
Bindestrek settes også rett etter plusstegn og andre spesielle tegn, som i:
Sammensetninger med datoangivelse eller forbindelse av siffer og forkortelse e.l. skal vi skrive slik:
|
| Bindestrek ved ordlaging |
|
Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet. Bindestreken viser da at ordet er laget mer eller mindre for anledningen:
Jo mer innarbeidet slike begreper blir, desto lettere blir det å behandle dem på samme måte som gudbrandsdalsost og selbuvott. En del ord av denne typen kan derfor godt skrives på to måter:
Med egennavnet til slutt blir det slik:
Når egennavnet har to eller flere ledd, bruker vi bindestrek slik i sammensetninger:
Vil vi bøye slike navn, bør vi skrive på denne måten: Ole Gunnar Solskjær-er Fellesnavn der første del består av adjektiv eller adverb pluss substantiv, kan skrives etter det samme prinsippet, eller de kan følge typen berg-og-dal-bane:
De skiller seg altså fra typen rødvinsflaske, der førsteleddet er innarbeidet som ett ord (rødvin). |
Del denne siden
