Klarspråk ble årets valgvinner

AV HEGE KAMBO GROV

– Innholdet i valgloven skal forstås av mange, alt fra lokalpolitikere til flere tusen valgmedarbeidere på valgdagen, sier Høgestøl. Hun satt i valglovutvalget, som skrev forslag til ny valglov som ble vedtatt av Stortinget i 2022.

Høgestøl er opptatt av brukerperspektivet i lovarbeid.

– De fleste av dem er jo ikke jurister.

I valglovutvalgets mandat het det blant annet: «Hensynet til forenkling, oversiktlighet, lesbarhet og praktisk anvendbarhet må stå sentralt i utarbeidelse av lovteksten.»

Mye passivt språk i lovtekster

Den nye valgloven førte til at enkelte paragrafer i Grunnloven måtte skrives om. I Grunnloven § 54 sto det før: «Valgtinget holdes hvert fjerde år. Det skal være tilendebrakt innen september måneds utgang.»

Nå står det: «Stortingsvalg holdes hvert fjerde år innen utgangen av september.»

Litt lettere å forstå, ikke sant?

– Det er ganske morsomt å se de gamle formuleringene i grunnlovsbestemmelsen. Eidsvollmennene brukte et veldig passivt og gammeldags språk, sier Høgestøl.

Grunnloven er en gammel lov, men den har selvsagt blitt modernisert gjennom årene. Paragrafene om valg ble sist endra i 2014, likevel var formuleringene tunge. For eksempel fikk en formulering som «Det antallet stortingsrepresentanter som blir å velge, fastsettes til 169» passere i 2014.

Etter gjennomgangen til Høgestøl og resten av utvalget står det ganske enkelt: «Det skal velges 169 stortingsrepresentanter.»

Det har med andre ord skjedd mye på klarspråkssida siden 2014. Juristen Sofie Høgestøl har vært en viktig ambassadør for klarspråk i lovtekster.

Klarspråksendringer

– Hva er formålet med lovteksten? Klarer en 19-åring som står i valglokalet og tar imot stemmer på valgdagen, å tolke det som står der?

Dette var spørsmål som lovtekstgruppa, en undergruppe i valglovutvalget, stilte seg under arbeidet. Sammen med rådgivere fra Språkrådet gikk gruppa gjennom hele valgloven for å gjøre den mer klarspråklig. Målet var å skrive lovteksten uten å bruke unødig tunge formuleringer.

– Vi knadde lovtekstene skikkelig. De fleste endringene vi har gjort i valgloven, har egentlig vært rene klarspråksendringer, sier Høgestøl.

– Vi var faktisk litt spente på om Stortinget ville tenke at vi hadde tatt oss for mange friheter. Men det gikk jo bra.

Det var det kanskje mange valgmedarbeidere som kunne prise seg lykkelig over i kommunevalget, som gikk av stabelen i september.

Allmennkringkasterens rolle

Men valg handler om mer enn lovtekster og formaliteter ved et valg. Det er velgerne det handler om. For å kunne ta et informert valg må vi være – ja – informert! Mange går til allmennkringkasteren NRK når de vil finne ut hvem de skal stemme på.

– For NRK er valgdekningen noe av det viktigste vi driver med. Valgdekningen er selve kjernen av oppdraget vårt, sier Laurie MacGregor, prosjektleder for valget 2023.

– NRK har et stort ansvar for å nå ut med riktig og god informasjon til alle og bidra til best mulig valgdeltagelse og beslutningsgrunnlag i befolkningen. Og i forbindelse med valg blir det ekstra tydelig hvor viktig språk er.

NRK har et språkstyre, en språksjef og egne språkregler, retningslinjer og prinsipper, og de setter høye krav til at innholdet deres skal være tilgjengelig og forståelig. Når det gjelder valgsendinger og annet valgrelatert innhold, er standarden enda høyere.

– Politikk og valg kan være komplisert. Målet er å gjøre valget så forståelig som mulig for alle som har stemmerett, men også for barn. Målgruppa er hele Norge, absolutt alle deler av befolkningen. Og skal vi nå hele befolkningen, må vi ta noen bevisste grep, sier MacGregor.

Klarspråk er å gjøre innhold mer tilgjengelig

NRK begynte med å opprette en prosjektgruppe der de passet på å ha med folk med spesialistkompetanse på språk, mangfold og tilgjengelighet. Gruppa ble etablert et helt år før valget og har arbeidet strukturert for å bygge en solid kultur for klarspråk i hele NRK.

– Gruppa har også fungert litt som vaktbikkje: Husk å ta med det samiske perspektivet! Hva med nynorsken?

MacGregor forteller at NRK har laget «Ti bud for valgdekningen». Tre av dem handler om språk og tilgjengelighet:

• Ikke krev forhåndskunnskaper, men forklar, gi oversikt og vis konsekvenser.
• Bruk klarspråk og sikre tilgjengelighet og universell utforming i innhold og produkter.
• Tilby valginnhold til flest mulig på deres foretrukne språk.

– Klarspråk og tilgjengelighet henger sammen for oss i NRK. Finnes det en enklere måte å si det på? Forstår alle innvandrere hva sperregrense og på vippen betyr? demonstrerer valgsjefen, men understreker at hun ikke snakker om fordumming.

– Politikere snakker om kompliserte temaer som de selv har mye dybdekunnskap om, og bruker begreper og terminologi som kan være vanskelig for oss andre: Skal vi elektrifisere sokkelen, eller skal vi bruke gass? Kanskje vet ikke alle hva det innebærer å elektrifisere sokkelen. Vår jobb er å forklare, forenkle og tydeliggjøre. Samtidig er det viktig at et klart språk og forenkling ikke skjer på bekostning av det nyanserte budskapet. 

Britiske MacGregor, som har norsk som andrespråk, opplever at NRK-innhold er lettere å lese nå, etter at organisasjonen har satset på arbeid over tid for å øke klarspråkskompetansen.

– Man må øve mye for å komme dit at språket faktisk skinner, men nå begynner det å sitte, syns jeg!

Klart tegnspråk

Klarspråk er også viktig på tegnspråk.

– Vi har fantastiske tegnspråktolker her i NRK, men de er ikke statsvitere. Det er ikke sikkert at det er så lett å oversette «konsekvensutrede elektrifisering av sokkelen» på stående fot. Derfor ga vi dem kurs i politiske begreper. Tegnspråktolkene meldte inn ord og begreper til oss, og så lot vi Lars Nehru Sand spille inn en video der han forklarte ordene, forteller MacGregor.

For de som hører, men har svekket hørsel, er lyden viktig. Når teksting ikke er mulig, blir jobben å gjøre lyden så god som mulig, for eksempel ved å fjerne bakgrunnsstøy. Fotografene prøver også for å filme slik at det er mulig å lese på munnen.

Kravet om direkteteksting var nytt ved dette valget. Av tekniske årsaker får ikke NRK til å tekste sine direktesendte distriktssendinger ennå, men på valgnatta oppbemannet de gruppa av tekstere slik at tekstfiler kunne legges ut så fort som mulig. For å kompensere for manglende teksting er det spesielt viktig å sørge for best mulig lyd. En måte å gjøre det på er å hindre at politikerne snakker i munnen på hverandre.

– Programlederne er trent til å unngå dette. Når folk snakker samtidig, er det vanskelig både å høre hva som sies og å tekste for oss. Hele seeropplevelsen blir bedre når folk får snakke ferdig, poengterer MacGregor.

Det grafiske spiller også en rolle for tilgjengeligheten av et budskap. Når det er mye som skjer i tv-ruta, kan det være forstyrrende.

– Vi må sørge for at vi toner ned grafikk og virkemidler slik at folk ikke får helt hetta. Blir det for mye bevegelse, grafikk som flakser rundt i ruta, kommer ikke budskapet fram. Det er ikke sikkert at det mest virkningsfulle er å pakke tv-skjermen full.

Et løft for samisk og nynorsk

NRK satset spesielt på å bli bedre på nynorsk og samisk i årets valgsendinger.

NRK Sápmi, divisjonen i NRK med særskilt ansvar for å lage medieinnhold til den samiske befolkningen, har hatt en sentral rolle i årets valgdekning, og både Valgomaten og Lokalvalgguiden var tilgjengelig på samisk i de nordsamiskspråklige kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk. Det samme var tilfelle i de fem bykommunene med størst samiskspråklig befolkning: Alta, Tromsø, Trondheim, Bodø og Oslo.

– Tidligere har vi ikke hatt så omfattende kommunevalgdekning på samisk. Men vi er ikke i mål. Hva med sørsamisk og lulesamisk? spør MacGregor retorisk.

Valgomaten og Lokalvalgguiden hadde nynorsk som språkvalg i nesten alle kommuner.

– Det er flere kommuner enn noen gang, og det er fordi det finnes nynorskbrukere i nesten samtlige kommuner. Vi ønsker at alle skal kunne bruke sitt foretrukne språk, ikke det språket de kan best, eller det språket kommunen har valgt som skriftspråk, sier prosjektlederen og avslutter entusiastisk:

– Det er gøy og motiverende arbeid. Vi skal jo være hele landets NRK!

Illustrasjonsfoto: Tore Fjeld